Akademisk doping
1 av 5 akademikere verden over anvender legemidler for å forbedre sin intellektuelle prestasjonsevne. Hvis medikamenter gjør oss smartere, hva er galt i å bruke dem?
Såkalte smartdrugs er på vei inn i akademia, advarer amerikanske nevroforskere. Smartmedisiner kan øke den intellektuelle prestasjonsevnen. Dermed bør man vurdere å innføre dopingtester ved universitetene.
Det begynte med medisiner mot lidelser som Alzheimers, narkolepsi, ADHD, MBD og andre “bokstav-sykdommer”. Det dreier seg om medikamenter som påvirker den kognitive evnen. Etter hvert er disse, og liknende, medisiner blitt tatt i bruk også av personer uten noen form for diagnose.
Professor på modafinil
Et av dem, modafinil, fungerer prestasjonsfremmende på den intellektuelle evnen, i følge en engelsk professor, referert i et essay i Morgenbladet.
Tidsskriftet Nature kartla bruken av hjernedoping blant universitetsansatte. I et spørreskjema hvor over 1400 akademikere fra universiteter verden rundt deltok, ble konklusjonen at hver femte av dem anvender, eller har anvendt, legemidler for å forbedre sin intellektuelle prestasjonsevne.
Pepp-pille
Intellektuell dop er ikke av ny dato. Allerede i 1937 kunne Time Magazine fortelle at amerikanske studenter hadde tatt i bruk en ny “pepp-pille” – benzedrine.
Denne kjemiske forbindelsen viste seg etter hvert å avstedkomme betydelige mentale dysfunksjoner, som insomnia og psykisk sammenbrudd. Etter hvert ble forbindelsen modifisert til legemiddelet ritalin, som ble tatt i bruk i behandlingen av barm med ADHD.
3 av 10 på ritalin
Studier fra USA viser at mer enn 3 av 10 universitetsstudenter har anvendt ritalin eller tilsvarende medikamenter for å fremme prestasjonsevnen. Jo mer elitepreget universitetet er , jo flere studenter bruker dem.
Her i Norge er omfanget likevel temmelig moderat. Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2010, viser at 1,4 prosent av studentene hadde brukt akademisk dop.
