Fantasi mot nød

De fleste av oss har vel lest noen av bøkene, eller sett filmatiseringa av dem. “Oliver Twist, David Copperfield” og “En julefortelling”, for å nevne noen.

- Dickens hadde alltid blikk for utsatte og marginaliserte grupper, for barnet selvsagt, og mer generelt for dem i utkanten av samfunnet, og i dets undergrunn, sier professor Tore Rem til Klassekampen i dag.

Tore Rem jobber ved Universitetet i Oslo, og er professor i engelsk litteratur.

Dystert London

Fuktig, dystert og innhyllet i tåke. De litterære skikkelsene tråkker rundt i Londons gater, og ondskapen, grådigheten og fattigdommen lurer rundt hvert hushjørne.

- Charles Dickens følte en forpliktelse til å skrive litteratur for folket, og gjennom sin populære appell og sin publikasjonsform nådde han videre enn noen av samtidas forfattere, sier Rem til avisa.

Humor og satire

Professoren sier at Dickens bruker språket til å kartlegge det britiske samfunnet. Han karikerer og blåser opp sine litterære skikkelser, han intensiverer, han spisser til tematikken med humor og satire.

- Som en motstand mot tidas dominerende nyttefilosofi og instrumentalisme, insisterte Dickens på betydninga av fantasi. For ham var omforminga av virkeligheten helt sentral. Han mente fantasi og kreativitet var nødvendig for å overleve, sier Rem til Klassekampen.

Litteraturprofessoren mener Dickens identifiserte samfunnets skyggesider og gav millioner av lesere et blikk for nøden.

Den amerikanske forfatteren Tom Wolfe har pekt på Charles Dickens som en av sine store litterære forbilder.