- For innfløkt og dyrt å søke EU

- Det er et paradoks at ikke flere søker om forskningsmidler fra EU, sier Bjørn T. Berg i Forskerforbundet til Forskerforum.

Rammeprogrammet deler ut forskningsmidler til europeiske forskningsprosjekter etter søknad. Forrige rammeprogram ble avsluttet ved årsskiftet og det nye, Horisont 2020, har akkurat begynt. Forskerforbundet, som organiserer over 18 000 arbeidstakere innen forskning og høyere utdanning, har kartlagt hvor mange som har søkt, vurdert å søke og hvorfor de eventuelt ikke har søkt om midler.

Undersøkelsen er bare besvart av medlemmer som har mulighet til å søke om forskningsmidler som del av sin stilling. Svarene viser at en tredjedel av respondentene har søkt om midler fra EUs rammeprogram. 27 prosent har ikke søkt, men har vurdert det. 40 prosent har aldri vurdert å søke. Bjørn T. Berg, som er avdelingssjefen for fagpolitisk avdeling i Forskerforbundet sier at dette er et forsøk på å peke på de viktigste utfordringene for at ikke flere søker EUs rammeprogram.

- Det er et paradoks siden det er et system med veldig mye penger å søke om, sier Berg.

Det siste gir dermed høyere sannsynlighet for å nå igjennom enn mange av de nasjonale støtteordningene.

Undersøkelsen viser at nærmere 60 prosent av den tredjedelen som har søkt om midler fra rammeprogrammet, har fått gjennomslag.

Av de som har fått gjennomslag, oppgir så mye som 22,7 prosent at de ikke vurderer å søke om midler fra EUs rammeprogram igjen. Det er særlig oppfatningen om at søknadssystemet er for komplisert og omfattende, som oppgis som hovedårsaker. De forskerne som har hatt mest med EU-systemet å gjøre, svarer også i størst grad at systemet er komplisert.

I gruppen som ikke har vurdert å søke, oppgir 63 prosent dette som årsak, mens andelen har økt til 77 prosent blant de som har vurdert eller planlagt å søke. Blant de som har søkt, men ikke vil gjøre det igjen, svarer så mye som 86 prosent at systemet er komplisert. Selv blant de som oppgir at de vil søke igjen, peker 91 prosent på at systemet er svært omfattende og krever mer enn nasjonale konkurransearenaer.

Den andre viktige hovedårsaken blant respondentene er at arbeidet med søknadene innebærer for store indirekte kostnader.