NTNUs toppledelse erkjenner behov for mer profesjonalitet og kapasitet i forhold til helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid (HMS) ved universitetet. Etter to tilsyn i fjor ga Arbeidstilsynet NTNU til sammen 17 pålegg med krav om å ivareta helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid mer systematisk. Også konsulentfirmaet Safetec stiller spørsmål ved måten universitetet prioriterer ressurser på HMS-området.
I onsdagens møte får styret en orientering om hvordan HMS-arbeidet organiseres og hvordan ressursene brukes. Arbeidsmiljølovgivningen “skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og gi full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger”.
Dette betinger blant annet systematisk og dokumentert forbedringsarbeid på HMS. I notatet til styret erkjennes blant annet at “Rosenborgsaken har vist at NTNU kanskje ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt full trygghet mot fysiske skadevirkninger”.
I fjor hadde Arbeidstilsynet fokus på ivaretakelse av kjemisk og biologisk helsefare, samt ivaretakelse av psykososiale og organisatoriske faktorer i arbeidsmiljøene ved NTNU. Dette resulterte i 17 pålegg, som NTNU nå jobber med å lukke. Tilsynet har varslet at de vil gjennomføre flere tilsyn ved universitetet.
I notatet til styret stilles spørsmål om NTNU prioriterer ressursene riktig, og om det brukes ressurser nok. Videre spørres det om organiseringen av HMS-arbeidet er effektiv nok, og om selve arbeidet med å innfri kravene som hviler på institusjonen prioriteres høyt nok.
HMS var også tema i et dekanseminar tidligere i høst. Etter møtet konkluderte rektor Torbjørn Digernes med at det er et behov for økt profesjonalitet og kapasitet på feltet. Fakultetene fikk frist til fredag 14. oktober med å komme med konkrete innspill til hvordan arbeidet med helse-, miljø-, og sikkerhet kan forbedres.
