Ingen machokultur

Undersøkelsen om tidsbruk fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at mange forskere må bruke fritida til å forske. Den viser også at kvinner med barn arbeider minst, og i mindre grad utenfor arbeidstid.

På bakgrunn av denne undersøkelsen uttalte forskningsminister Tore Aasland at dette er utrykk for en machokultur ved norske universiteter og høyskoler, og at departementet helt klart må få gjort noe med dette.

I et leserinnlegg i dagens utgave av Klassekampen kritiserer dr.med. Stig S. Frøland ved Universitetet i Oslo uttalelsene til forskningsministeren.

Han mener Aasland avslører “at hun muligens ikke har full innsikt i forskningens vesen og egenart”.

Alle som har drevet fronlinjeforskning, argumenterer Frøland, veit at vitenskapelig innsats ikke lar seg innpasse i vanlig arbeidstid fra ni til fire, og at den i perioder spiser av fritid.

Medisinprofessoren skriver: “Dels fordi spenningen og engasjementet i seg selv fører til dette, ved for eksempel håp om nye, interessante resultater, dels fordi selve det vitenskapelige arbeid per se, for eksempel spesielle eksperimenter, ofte krever innsats både på kvelder og i helger.”

Frøland spør retorisk hva forskningsministeren vil gjøre, når hun varsler at de “må få gjort noe med dette.” Vil hun for å bekjempe det hun feilaktig kaller machokulturen, nekte alle forskere å arbeide utover vanlig arbeidstid, spør han.

Stig S. Frøland skriver i Klassekampen at det er sannsynlig at kvinnelige forskere med barn sjøl har valgt å prioritere slik, vel vitende om at prisen kan være en noe svakere forskningsinnsats i årene med barn.

En annen faktor som ytterligere bidrar til uregelmessig arbeidstid, er at forskerne i altfor liten grad har mulighet til å forske innenfor normal arbeidstid, poengterer han.