Den kjente litteraturprofessoren Atle Kittang snakker om kunstens sivilisatoriske oppdrag i kveld (tirsdag) på Dragvoll. Foredraget har tittel "Om autonomi og relasjonar". Han har skrevet bøker om både Hamsun og Ibsen.
Atle Kittang er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og muligens Norges mest internasjonalt kjente litteraturviter. Han har skrevet mange slags bøker, også direkte om hermeneutiske og tekstvitenskapelige problemer, og om litteraturkritikk. Ikke minst to dyptpløyende studier i Hamsun (Luft. Vind, Ingenting) og i Ibsens Heroisme bør fremheves i hans forfatterskap. Han skriver om sitt foredrag:
”Bakgrunnen for dette foredraget er boka som eg gav ut sist haust, Diktekunstens relasjonar. Estetikk/Kultur/Politikk. Der prøver eg å nærme meg spørsmålet om litteraturens samfunnsmessige være frå eit standpunkt mange ville karakterisere som "autonomiestetisk". I foredraget vil eg først skissere litt av den konteksten som boka skriv seg opp mot – samanfatta i ordet "reality-kultur". Eg relativiserer den tidsmessige hungeren etter "virkelighet" som pregar det offentlege litterære rommet i våre dagar, og argumenterer både historisk og prinsipielt mot dei forenkla tankane om "modernisme" og "autonomiestetikk" som er debattens bêtes noires. Gjennom nokre kommentarar til den amerikanske litteraturteoretikaren Leo Bersanis tolkingar av assyriske relieff frå det 7. hundreåret f. Kr. viser eg to motsette måtar som kunst kan oppfylle sitt "sivilisatoriske oppdrag" på. Desse alternativa kan knytast til to ulike estetiske prinsipp, konkretiserte ved det aristoteliske energeia-prinsippet og det moderne formalistiske underleggjeringsprinsippet, som i sin tur speglar to ulike estetiske krefter, nemleg førestillingskrafta og spørrekrafta. Kunstens særeigne verknader ligg i spenninga mellom dei to, og det er her kunsten oppfyller sitt spesifikke sivilisatoriske oppdrag.”
