Menn forsker mer
For å komme noen vei som forsker er det nødvendig å forske utover normalarbeidsdagen. Det gjør alle forskere, men mannlige forskere gjør det mer, konkluderer en studie utført av Cathrine Egeland og Ann Cecilie Bergene ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI.
Kvinnelige forskere er langt mindre aktiv med å posisjonere seg enn sine mannlige kolleger, skriver de to i rapporten. Kvinner skriver langt sjeldnere fagfellevurderinger i tidsskrifter, og de sitter sjeldnere i bedømmelseskomiteer for doktorgrader.
Menn setter seg ofte til med et forskningsarbeid ut på kvelden, mens kvinner er mer fokusert på å få ting unna innenfor kontortid, er et annet funn
AFIs undersøkelse konkluderer med at vitenskapelig ansatte i heltidsstillinger ved universiteter og høgskoler i Norge i 2010 jobbet i gjennomsnitt 47,6 timer per uke. Menn uten barn jobber flest timer mens kvinner med barn jobber færrest.
Lange arbeidsdager til tross, viser undersøkelsen at mange vitenskapelig ansatte opplever at arbeidstiden ikke strekker til i forhold til arbeidsoppgavene de skal utføre. Et stort flertall av de ansatte mener at det ikke er mulig å hevde seg i forskningsfronten innenfor normalarbeidsdagen.
Den største frustrasjonen i universitets- og høgskolesektoren knytter seg imidlertid til mangelen på sammenhengende tid til forskning. Et flertall av respondentene i spørreundersøkelsen svarer at de er ganske eller svært misfornøyde med sine muligheter for å få sammenhengende tid til forskning. Frustrasjonene over mangelen på sammenhengende tid til forskning bygger imidlertid på ganske ulike forventninger og praksiser knyttet til forskningsvirksomheten.
