- Norsk forskning ettertraktet spionmål
Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et interessant spionmål for andre nasjoner, og organisert kriminalitet, sier etterretningsforsker Vegard Valther Hansen i Nupi til Universitas.
– Det verste som kan skje vil være at en stat eller organisasjon får tilgang på stoff eller kunnskap som kan skade Norge, sier Vegard Valther Hansen. Han er etterretningsforsker og seniorrådgiver ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hansen forklarer at etterretningsangrep skjer ofte og er vanskelige å oppdage.
I januar i år kom PST med sin trusselrapport for 2012. I den kommer det fram at etterretningsaktiviteten mot norsk forskning vil vedvare, og at man må forvente en stadig mer systematisk og effektiv fremmed etterretningsvirksomhet.
I den samme trusselrapporten kommer det også frem at enkelte av de statene som er mest aktive i etterretningen mot Norge har iverksatt militære opprustnings- og moderniseringsprogrammer. Disse landene vil bruke informasjon fra Norge for å styrke egen forskning og utvikling, også til militær opprustning.
– Mye spionasje foregår ved at nasjoner, men også bedrifter, forsøker å hente inn såkalt grå informasjon, forskning som er under utarbeidelse og ikke ennå publisert, men heller ikke hemmelighetsstemplet. Det er viktig for disse aktørene å hente inn informasjonen så tidlig som mulig og være først ute med informasjon eller utvikling av produkter, sier spionforskeren til Universitas.
