Programforskningen på dagsorden - igjen

Forskningsprogrammenes relevans for å følge opp de store samfunnsutfordringene i vår tid. Dette blir tema for et seminar i regi av Forskningsrådet og Det Norske Videnskaps-Akademi 11. september.

Seminaret er en del av Kunnskapsdepartementets seminarserie «Kunnskapsbanken». Arrangørene spør om programforskning er løsningen, og hvordan programmene i så fall bør innrettes. Blant innlederne er statsråd Kristin Halvorsen, og administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallen, Forskningsrådet.

Sentrale aktører i forskningssystemet samles for å diskutere hvordan forskning bør organiseres for å gi kunnskapsbaserte svar på samfunns- og næringsmessige utfordringer.

Da tidligere statsråd Tora Aasland mottok Fagerbergutvalgets innstilling i fjor vår, uttalte hun at hun ville sørge for at vi får systematisk kunnskap for å vurdere gjentatte påstander om at programmene er for smale, at de ekskluderer viktige fag og miljøer, og om det er uhensiktsmessig barriere for forskningsinsentiv.

Nå ønsker seminararrangørene å belyse disse problemstillingene. Forskningsprogrammer er og har vært et sentralt virkemiddel for å følge opp forskningsutfordringer innenfor nasjonale satsingsområder. Fra forskerhold, særlig i universitetssektoren, er det uttrykt misnøye med forskningsprogrammer som nettopp hevdes å være faglig avgrensende, ha smale utlysninger og ofte kortsiktige horisonter, og å være barrierer for forskerinitiativ.

Også flere fagevalueringer mener at norsk forskning er for preget av tematiske forskningsprogrammer.