Serbiske forskere vil ha opprydding

Serbiske forskere mener plagiering er blitt alt for vanlig i landet, og at noen bruker siteringer som vennetjenester for å komme seg opp og frem i akademia, skriver forskning.no.

Det var i oktober i fjor at en gruppe forskere sendte et åpent brev til den serbiske regjeringen, og samtidig satte i gang en underskriftskampanje for reform av forskningssystemet. Så langt har 850 serbiske forskere sluttet seg til oppropet.

Det elleve sider lange brevet beskriver et system der belønningssystemet for publisering utnyttes med selvplagiering og overforbruk av siteringer. Brevet tar utgangspunkt i en rapport fra forskningssenteret Center for Evaluation in Education and Science (CION/CEES) fra 2011. Rapporten viste blant annet at hele 11 prosent av artiklene i den serbiske siteringsindeksen SCIndeks inneholder plagierte eller selvplagierte avsnitt.

Det kalles selvplagiering når en forsker publiserer en identisk eller nesten identisk tekst i to forskjellige artikler. Formålet for forskeren er å få ekstra publiseringspoeng, uten at det nødvendigvis er kommet frem nye resultater.

Oppropet beskriver hvordan noen forskere utnytter systemet, og særlig to tidsskrifter trekkes frem. De publiserer forskning på dårlig engelsk, uten såkalt doi-nummer og der forskeren selv betaler 1000 euro, eller om lag 7300 kroner, for å få publisert en artikkel.

Et doi-nummer er et ID-nummer for en artikkel – i motsetning til en URL-adresse, som bare viser plasseringen til artikkelen. Doi-numrene skal gjøre publisering i digitale kanaler mer pålitelig.

De to tidsskriftene siterer hverandre dessuten ”unaturlig mye, selv om de dekker to vidt forskjellige forskningsfelt”. Slik omtaler journalisten Mico Tatalovic saken i en bloggpost om den på Retraction Watch.

Serbiske studier i de omtalte tidsskriftene har langt flere medforfattere enn studier fra andre land, står det videre. Det gir forskere som ikke har bidratt til forskningen en ufortjent kreditering.