Setter mannlige jobbsøkere først

Akademikere anser mannlige jobbsøkere som mer kompetente enn kvinnelige, selv når søknadene er kliss like, skriver forskning.no.

I 2010 var rundt 40 prosent av de vitenskapelig ansatte i den norske universitets- og høyskolesektoren kvinner. Damer holdt bare 21 prosent av professorstillingene.

Slike kjønnsforskjeller finnes i mange land, til tross for at forskningen viser at ulikheter i evner er minimale eller ikke-eksisterende. Det er gjort hauger av undersøkelser for å finne årsaken til at så få kvinner når helt til topps i det akademiske hierarkiet. Og det hersker uenighet – både om det virkelig er slik og om årsaken.

Nå har et team av amerikanske forskere gjennomført en dobbelblind randomisert studie av akademikernes egen vurdering av vitenskapelige jobbsøknader.

Forskerne fikk 127 professorer innen biologi, kjemi og fysikk til å vurdere en søknad til en post som laboratoriemanager. Denne stillingen gis ofte til studenter og den kan fungere som et springbrett innenfor institusjonen. Studien er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), og resultatene er en smule nedslående:

Når søknaden var undertegnet av en mann, oppfattet akademikerne søkeren som vesentlig mer kompetent og ansettelsesverdig. De tilbød også høyere lønn og mer veiledning til mannlige søkere.

Professorene, som kom fra ulike universiteter fra hele USA, skulle ta stilling til hvor kompetent og attraktiv søkeren var for stillingen, og også foreslå hvor mye lønn vedkommende burde få og hvor mye veiledning han eller hun burde motta.

Søknadene som ble sendt rundt var helt identiske, bortsett fra kjønnet på søkeren. 63 av søknadene hadde et herrenavn, mens 64 hadde et damenavn.

Beskrivelsen portretterte en student som hadde evner til å bli en god forsker, men som ikke var blant de helt geniale. Den representerte dermed majoriteten av kommende vitenskapsfolk. Resultatene viste at den mannlige søkeren fikk bedre vurderinger på alle punkter. Utslagene var ikke enorme, men de var gjennomgående.

Når det gjaldt kompetanse fikk den mannlige søkeren gjennomsnittlig en skår på litt over fire – på en skala fra en til sju. Den kvinnelige søkeren fikk rundt 3,3. Tilsvarende forskjeller fantes i vurderingene av hvor ansettelsesverdig studenten var og hvor mye veiledning hun eller han skulle få, og i lønnsnivå.

Tendensen til nedvurdering av kvinnelige søkere var også like stor hos kvinnelige akademikere.