Til tjeneste for bioteknologien
I dag onsdag åpner NTNU og Det medisinske fakultetet fem nye kjernefasiliteter knyttet opp mot bioteknologi. Enhetene skal tilby tjenester for andre forskere, enten de jobber ved NTNU, andre universiteter, høyskoler eller næringslivet.
Forskere og ingeniører i de ulike enhetene tar på seg oppdrag eller stiller utstyr tilgjengelig for andre. Utstyret som stilles til rådighet er avansert, og krever gjerne spesialkompetanse for å betjenes. Fasilitetene kan for eksempel analysere gener fra mennesker, dyr og planter. Her er det også mulig å identifisere spesielle proteiner i organismer; analysere stoffskifte i celler, visualisere strukturer i celler og organismer for å forstå hvordan signaler går inne i dem. Avanserte utregninger og sortering av store datamengder er heller ikke noe problem i de nye kjernefasilitetene.
Bioteknologisk forskning skal ta Norge og resten av verden inn i en ny æra etter oljetiden, og de som brenner for dete feltet mener bioteknologi kan løse mange av fremtidens utfordringer. Innovasjon er en sentral del av dette.
- Her ønsker NTNU å være ledende, heter det i en pressemelding i forbindelse med åpningen.
Bioteknologi er definert som anvendelse av naturvitenskap og teknologi på levende organismer og på deler, produkter og modeller av disse, slik at levende eller ikke-levende materiale endres for å frembringe kunnskap, varer og tjenester.
BIOTEK2021 – programmet som ledes av Forskningsrådet er en stor satsing på bioteknologi for perioden 2012-2021. Programmet er oppfølgeren til Funksjonell genomforskning (FUGE). Flere av enhetene som nå lanseres som kjernefasiliteter har vært FUGE-plattformer tidligere.
FUGE representerte en ny æra innenfor bioteknologisk forskning i Norge. Her ble det utviklet nye arbeidsformer bestående av nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling. BIOTEK2021 kommer til å videreutvikle dette konseptet. Målet er at norsk bioteknologisk forskning skal bli mer internasjonal, mer næringsorientert og mer cutting edge innenfor utvalgte områder.
