Tilbake til fremtiden

– Der har du så godt som all tekst fra engelske Wikipedia, sier daglig leder Amund Tveit i Memkite og legger på plass den siste legoklossen.

Wikipedia-feltet teller tolv tagger. Dermed er det 1 012 felter igjen på det grønne legobrettet som representere en én kvadratcentimeter stor minnechip av RRAM – fremtidens dataminne.

Legg på samtlige publikasjoner fra de siste ti årene, samt alle som er sitert gjennom tidene, en halv million fagbøker, verdens største spørsmål-og-svartjenester, beskrivelser av alle appene som tilbys hos de tre store leverandørene og Twitter-meldinger fra de siste ti dagene, og du vil fortsatt ikke ha fylt halve brettet.

Hakkespettboka på en kvadratcentimeter

I 1954 dukket Hakkespettboka for første gang opp i Donald Duck-universet. En bok som, selv i lommeutgaven, inneholdt all verdens kunnskap. I 1978 dukket The Hitchhiker's Guide to the Galaxy opp på radio i science fiction-serien med samme navn. «Reiseguiden» hadde ikke bare all verdens kunnskap, men all kunnskap i hele universet og et søkeverktøy som gjorde det enkelt å finne frem.

Grunntanken til Memkite er å kunne gjøre det samme, bare i virkeligheten.

– Jeg har alltid likt mobile ting, så det er vanskelig å tidfeste når ideen ble født, men fra slutten av 2013 begynte ting å bli mer konkret. Teknologisk handler ideen vår om to ting: Databaser med sømløst offline- og online-søk og en ny kombinasjon av bildegjenkjenning og søk, sier Tveit.

– Internett en flopp

Ja, for vent nå litt: Er ikke tanken om Hakkespettboka allerede løst gjennom det vi kaller internett?

Ja og nei, ifølge gründerne. Om tanken er rask og sikker tilgang til kunnskap, finnes noen begrensninger og utfordringer internett kanskje aldri vil overkomme. Leif Osvolds legendariske kronikk «Internett en flopp» rører svakt på seg i hukommelsen. Ligger det en nettskepsis til bunn i Memkites prosjekt?

– Det er vel heller et fravær av nettnaivitet, svarer Amund Tveit.

Og å ikke være naive finnes det minst fire grunner til, ifølge Memkite:

1. Responstid

– Ser man historisk på det, har tynnklienter alltid hatt en dårligere brukeropplevelse enn tykklienter, sier Tveit.

En tynnklient er en datamaskin, et program eller noe lignende som i stor grad er avhengig av å være koblet sammen med en annen maskin, en server, for å utføre viktige oppgaver. Et godt eksempel på en tynnklient vil være en nettleser. En tykklient utfører derimot oppgavene sine selvstendig.

– Bruker man mobilnett, er det veldig vanskelig å få responstid under 100 millisekunder (ms). Det høres raskt ut, men går man over det, føles det fort tregt. En mobil som denne har en SSD-disk med en søketid på 100 mikrosekunder (µs), tusen ganger raskere, sier Tveit og holder opp iPhonen sin.

I tillegg til at maskinkraften har økt, har matematikken også hjulpet til.

– Utviklingen i både teknologi og algoritmer gjør at mobiltelefoner idag kan gjøre ting innen bildegjenkjenning du trengte store datasentre til for få år siden, sier Thorbjørn Morland som har ansvaret for teknologiutviklingen i selskapet.

Appene som eksempel

På bare fem år har søketiden på harddisker gått drastisk ned, og utviklingen akselererer fortere enn utviklingen i nettverkshastigheten. Et uttrykk for at vi foretrekker tykklienter er at appene fortrenger nettbruken på mobiltelefonen, mener Tveit.

Tidsbruken vår på mobiltelefonen domineres stadig mer av apper. Fordelingen mellom tiden brukt på apper og på mobilnettet har gått fra 80 prosent på apper i 2013 til 86 prosent i år, ifølge Flurry Analytics

2. Tilgang

4G- og 3G-nettet dekker stadig større deler av landet og du får wifi på annenhver kafé i norske byer.

– Selv om nettilgangen bygges ut mer og mer i vestlige land, er det ikke sikkert at kapasiteten automatisk går opp. Og selv om man skulle tro at man får mer og bedre dekning så vel som raskere nett, er det i praksis ikke sånn for alle, sier Tveit.

Til sjøs, på fjellet og andre steder langt fra allfarvei. Og hva skjer når naturkatastrofene inntreffer og setter basestasjonene ut av drift idet aggregatene går tomme?

– Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har sagt at det bare er et tidsspørsmål før vi blir nødt til å kunne takle en krise uten nett, sier Morland.

Å kunne tilby løsninger til markedet for krisehåndtering samt bedrifter som er avhengig av søkbare databaser og teknologi som fungerer sømløst mellom offline og online fordi man opererer på steder uten nettilgang, er Memkites første mål.

Utviklingsland ikke på nett

Et annet potensielt mål kunne vært delene av verden hvor flertallet fortsatt ikke bruker internett.

– Om man kunne tilby et produkt med Wikipedia ferdig installert i utviklingsland, kunne det vært et salgsargument, sier Morland.

39 prosent av verdens befolkning brukte internett i 2013. For i-land er tallet 77 prosent, mens det i utviklingsland er 31 prosent.

Argumentet er likevel ikke langsiktig, da bruken samtidig bare stiger og stiger. Men det er samtidig et interessant spørsmål om tilgangen vår på internett vokser i fort nok til å holde følge med veksten i hvilken grad vi gjør oss avhengig av internett.

– Det er flere og flere situasjoner der man har bruk for teknologien man ikke hadde før, men ikke har tilgang på den, argumenterer Thorbjørn Morland.

3. Kapasitetsutvikling

Skulle man lagre all informasjon og kunnskap som finnes på internett, ville det fortsatt blitt trangt om plassen. Men delen du vil få bruk for gjennom livet, er langt mindre. Dermed kan man barbere bort store deler av dataene.

– I informasjonsteori finnes det noen lover om eksponentielle grader av informasjonsbehov. Har du 20 prosent av dataene, har du gjerne 95 prosent av informasjonen du trenger, sier Morland.

For ni år siden kunne et sd-minnekort ha 128 megabyte med lagringsplass. Idag har et tilsvarende kort 128 gigabyte med lagringsplass, 1000 ganger så mye. Med lagringsteknologien som ligger noen år frem i tid, kan man begynne å ane et mål om at relativt små flater kan være nok til å romme alt det vesentligste.

– Per idag skal vi ikke nødvendigvis lage en distribusjon av all verdens informasjon, så det er ikke et interessant mål for oss, men sier noe om hva som teknisk er mulig, sier Morland.

Trangt om plassen

Legobrettet til gjengen i Memkite representerer én minnechip på én terabyte, eller tusen gigabyte. For ting som tar større plass enn tekst, er dét fortsatt knapt med plass om man skal romme hele den delen av internett vi benytter oss av.

Skulle man for eksempel lagret hele Netflix ville man trengt seks slike minnechipper, ifølge Memkites beregninger. Men der kan forandre seg raskt. I juni i år gikk Hewlett Packard ut og sa at de med fremtidens minneteknologi sikter mot smarttelefoner med 100 terabyte lagringskapasitet.

Ny komprimeringsteknologi

En viktig del av arbeidet har også handlet om å gjøre dataene så komprimert som mulig, uten at det går på bekostning av farten på å hente dem fram.

– Søketeknologien handler mye om å finne de beste komprimeringsalgoritmene og å bruke dem på best mulig måte, så det blir veldig lite og samtidig blir veldig raskt, forteller Morland.

Utviklingsarbeidet har handlet om å investere mye tid i hastighet og komprimering. Tveit sitter blant annet på fire patenter på ny søketeknologi.

4. Sikkerhet

– Skal man ta frem sci-fi-hatten, som jeg liker å gjøre, så handler dette om personvern også, sier Tveit.

Det fjerde argumentet til Memkite handler om at vi befinner oss i en verden hvor algoritmer nå gjør det mulig for selskaper som Facebook å sette sammen stadig mer verdifull informasjon om hver enkelt av oss i det som før har vært et uoversiktlig hav av stordata.

I tillegg får vi teknologien stadig mer på kroppen, snart nesten innunder huden når øretelefoner, pulsklokker og briller vil begynne å registrere våre vitale tegn. En motreaksjon på at andre vet stadig mer om oss gjennom dataene vi sender mer eller mindre frivillig ut på nettet, kan bli at offline-løsninger blir attraktive.

– Har du ting offline, og bare søker offline, er det ingen som ser hva du søker på, sier Tveit.

Krisehåndtering steg én

Selv om den foreløpige forretningsideen er å sikte seg inn på markedet for krisehåndtering, forteller gründerne at om de finner en mulighet for å rette seg mot det generelle forbrukermarkedet, har de lyst til å prøve det óg.

– Skal vi levere Hakkespettboka, må det inn i et produkt som prefabrikeres, sier Tveit.

Det første året har gått med på å utvikle teknologien som ligger til bunn, nå leter de etter et marked for produktet sitt.

– Nå er vi i en fase der vi forsøker å få potensielle kunder på kroken. I første omgang alle som har et kritisk informasjonsbehov når de er offline. Da snakker vi for eksempel om de som leverer applikasjoner til vedlikehold, skipsbransjen, olje- og gassindustri og lignende, sier Morland.