Vi utdanner feil yrkesfaglærere

Dette er konklusjonen i prosjektet «Fram i lyset! En karlegging av status og behov for lærerutdanning for yrkesfag.», som er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Klara Rokkones og Jarle Landro ved Program for lærerutdanning på NTNU utgjør halve prosjektgruppa. For å rette opp i skjevhetene foreslår de en rekke tiltak. Ett av dem er stipend på 100 000 kroner per studieår for fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning.

Missing Link

- Yrkesfaglærerutdanninga er den mest forsømte delen av det norske utdanningssystemet. Myndighetene snakker om to store løft, Lærerløftet og Yrkesfagløftet, men så langt har de ikke sagt noe om yrkesfaglærerne. Her er det åpenbart en Missing Link, slår Rokkones og Landro fast.

Nå har i det minste departementet bedt dem se på situasjonen. At de to PLU-ansatte utgjør halve prosjektgruppa, er selvsagt ikke tilfeldig. De to andre medlemmene er rekruttert fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette har i lang tid vært de to sterkeste fagmiljøene i Norge.

Få interesserte der behovet er størst

Prosjektgruppa konstaterer at det har skjedd en markant økning av nyutdannede kandidater fra lærerutdanning for yrkesfag de siste fem årene. Det trengs ikke flere studieplasser. Så langt, alt vel. Problemet er at nesten halvparten av studieplassene går til studenter på veg til helse- og sosialfag. I den andre enden av skalaen finner vi bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, og teknikk og industriell produksjon. De har både størst rekrutteringsbehov og størst problemer med å tiltrekke seg kvalifiserte søkere.

Bedre betalt i det private

- Forklaringen på rekrutteringsproblemene varierer fra fag til fag. I elektrofag kvier mange seg for å forlate bedre betalte stillinger i det private næringslivet. Mange potensielle studenter er i en livsfase med nyetablert familie og høye lån. Da vegrer man seg gjerne for å ta opp studielån i tillegg.

Det samme gjelder eldre fagarbeidere i bygg- og anleggsteknikk. Flere høgskoler har måttet legge ned treårig yrkesfaglærerutdanning på grunn av dårlig søkning.

Situasjonen blir ikke lysere av at forgubbing truer i flere av fagene. I teknikk og industriell produksjon er en fjerdedel av lærerne over 60 år. I sju av ni utdanningsprogram er halvparten av lærerne over 50.

Prosjektgruppa peker dessuten på at omkring ett tusen av dagens yrkesfaglærere ikke fyller kravene for fast tilsetting i videregående skole.

100 000 må til

Forslaget om stipend på 100 000 per studieår for fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning er definitivt utenom det vanlige. Rokkones og Landro har en todelt forklaring på hvorfor de mener det må til:

- For det første er yrkesfaglærerne den eneste der vi stiller krav om to yrkeskompetanser. Når du vel har fått fagbrev som tømrer, elektriker eller helsefagarbeider, så skal du starte på en ny utdanning. Vi er helt avhengige av at de tar den overgangen.

For det andre trengs det ekstraordinære tiltak hvis vi skal oppnå ønsket rekruttering. Og det er ikke mer spesielt enn at systemet tas i bruk i realfagsatsingen fra og med kommende studieår. Programmet «Kompetanse for kvalitet» gir faktisk lærere i matematikk og naturfag mulighet til dobbelt så mye i stipend.

Støtte fra LO og NHO

Prosjektgruppa til Rokkones og Landro har samarbeidet tett med en referansegruppe der blant annet partene i arbeidslivet har vært representert. LO og NHO stiller seg bak forslagene gruppa har kommet fram til.

Gruppa formulerer fire mål. For det første må flere fagarbeidere stimuleres til å bli yrkesfaglærere. For det andre må andelen yrkesfaglærere med bakgrunn fra treårig yrkesfaglærerutdanning økes. For det tredje må det utvikles flere robuste fagmiljø ved lærestedene, og for det fjerde må forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til yrkesfag og yrkesfaglærerutdanning styrkes.

Kjønns- og fagubalanse

Gruppa har ingen eksplisitt forklaring på overproduksjonen av helse- og oppvekstfaglærere, men Rokkones og Landro ser klart kjønnsaspektet:

- Sykepleiere som utdanner seg til yrkesfaglærere får mer gunstig arbeidstid. Hjelpepleiere som gjør det samme, får i tillegg klart bedre lønn, konstaterer de to.

I sakens anledning kvier de seg heller ikke for å fremme et synspunkt de vet det er delte meninger om:

- Mange sykepleiere søker på yrkesfaglærerutdanningen og ender opp som lærere for helsefagarbeidere. Vi er redd dette kan påvirke mange av studentene til å gå videre til sykepleierstudiet. Derfor er vi gjerne tydelige på at vi mener faglærerne bør komme fra samme yrke som de utdanner folk til, og at andelen sykepleiere på helse- og oppvekstfag bør ned. Når det er sagt, ser vi gjerne for oss at sykepleiere som ønsker pedagogisk kompetanse kan gjøre nytte for seg i opplæring på arbeidsplassen sin og som ledere.