Tøft i åpne landskap:

Fortvilte NTNU-ansatte i Brennpunkt-dokumentar

-  Vi har møtt mange fortvilte ansatte, sier programskaper Synnøve Bakke som står bak onsdagens Brennpunkt om kontor på NRK 1.
Bakgrunnen for Brennpunkt-programmet er den nye statlige arealnormen som ble innført i 2015. Regjeringen har bestemt at kontorer i statlige byggeprosjekter ikke skal overstige 23 kvadratmeter bruttoareal (BTA) per ansatt. Arkivbilde fra 5. etasje i Handelshøyskolen i Trondheim. De ansatte derfra deltar ikke i programmet. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Bakgrunnen for Brennpunkt-programmet er den nye statlige arealnormen som ble innført i 2015. Regjeringen har bestemt at kontorer i statlige byggeprosjekter ikke skal overstige 23 kvadratmeter bruttoareal (BTA) per ansatt. Arkivbilde fra 5. etasje i Handelshøyskolen i Trondheim. De ansatte derfra deltar ikke i programmet.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

«Estetisk nydelig, men helt unyttig». Dette budskapet, ledsaget av bilder fra det lekre vrimlearealet i NTNUs nye bygg på Kalvskinnet, slår an tonen for onsdagens Brennpunkt på NRK1.

- Alle som én ønsker å gjøre en best mulig jobb når de er på arbeidsplassen sin. De fortviler over å bli plassert i lokaler som gjør at de ikke får yte sitt beste, sier NRKs Synnøve Bakke til UA.

Plassmangel og glassbur

NRK Brennpunkt har fulgt ansatte ved NTNUs lærerutdanning som flyttet fra Rotvoll til Kalvskinnet rett før årsskiftet. I følge NRK opplever de at det de flyttet til, var dårligere enn det de hadde.

UA har vært i kontakt med ansatte som forteller om scener der kolleger er i villrede over hvordan 14 kasser med bøker skal få plass i et arkivskap med 3 hyllemeter.

Man får også se de mye omtalte stillerommene, som har så mye glass rundt seg at ansatte føler de sitter på utstilling. Førstelektor Annepetra Røkke Jenssen er en av dem som deltar i programmet. Hennes fag er kroppsøving. Da UA snakket med henne i november i fjor, var glassburet ett tema.

- Jeg har ikke lyst til å annonsere hvem som kommer innom og snakker med meg. Studenter tar kontakt om ting som er veldig personlig. Da er det ikke artig å sitte i et glassbur og bli trøstet, sa hun.

Stiller spørsmål. Førstelektor Annepetra Røkke Jenssen er en av dem som undrer seg over at ansatte ikke blir hørt i debatten om åpne kontorlandskap. Arkiv. 
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Stiller spørsmål. Førstelektor Annepetra Røkke Jenssen er en av dem som undrer seg over at ansatte ikke blir hørt i debatten om åpne kontorlandskap. Arkiv.  Foto: Solveig Mikkelsen

 

Viser følgene av arealnormen

Bakgrunnen for Brennpunkt-programmet er den nye statlige arealnormen som ble innført i 2015. Regjeringen har bestemt at kontorer i statlige byggeprosjekter ikke skal overstige 23 kvadratmeter bruttoareal (BTA) per ansatt.

- Dette får følger for alle statlige ansatte, og disse følgene ville vi se nærmere på, sier Bakke.

LES OGSÅ: Statsbygg vil ha åpent landskap for 5000 ansatte

LES OGSÅ: Eg tenkjer, altså bur eg

Ansatte, fagforeninger og rektor Gunnar Bovim deltar i programmet. Statsbygg, som setter normen ut i livet, deltar ikke direkte. I følge Bakke viser de fram de ansatte og tillitsvalgtes skepsis til å jobbe I det som nå kalles «aktivitetsbasert areal».

- Ansatte forklarer hva som er problemet. Rektor forklarer at han har hørt på de ansatte og at de forsøker å komme dem litt i møte, forklarer NRKs journalist, som også har besøkt høyskolen i Bergen, regjeringskvartalet, Niagarabygget i Malmø og KTH i Stockholm. 

- Vi har ikke funnet noen som er fornøyd med åpne landskap. Mønsteret er det samme over alt, sier Bakke.

-  Mister kontakt med studentene

Universitetslektor og verneombud Stein Meisingseth er ikke med i dokumentaren, men sier til UA at heller ikke han har skiftet mening om åpne landskap. Ingeniørutdanningen flyttet inn i daværende Teknologibygget på Kalvskinnet for vel et år siden. Arealene de ansatte sitter i, er ikke åpne for studenter.

LES OGSÅ: Ansatte i Teknologibygget sitter i åpent landskap

Verneombud og førstelektor ved Institutt for datateknologi og informatikk, Stein Meisingseth. Han er opptatt av at kontakten med studentene er blitt dårligere. - Det er dramatisk, mener han.  
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Verneombud og førstelektor ved Institutt for datateknologi og informatikk, Stein Meisingseth. Han er opptatt av at kontakten med studentene er blitt dårligere. - Det er dramatisk, mener han.   Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Det er sosialt å sitte i landskap med kolleger, men vi får gjort mindre. Men det verste er at vi mister kontakten med studentene. Det er dramatisk, og det absolutt verste med dette. Alle tror det er så lett for studentene å ta kontakt med faglærere, men det er det ikke. Det kan faktisk være en bøyg for mange, sier han til UA.


 

NRK1 legger ut Brennpunkt-programmet i sin helhet her fra klokken 15 onsdag 25. april.

LES OGSÅ: Fire av fem ansatte må jobbe i åpent landskap

LES OGSÅ: Ingen cellekontor tegnet inn i det nye helsebygget

LES OGSÅ: Forskere i Malmø flykter ut av flexikontorene

LES OGSÅ: Bengt jobber heller hjemmefra

LES OGSÅ: Malmø-ledelsen gjør retrett om clean desk

LES OGSÅ: Slakt av åpent landskap ble liggende i skuffen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.