Opprop mot dødelige autonome våpen

Bak oppropet står blant annet en prorektor ved Oslomet, en instituttleder ved UiB og en professor ved NTNU. Alle forsker på kunstig intelligens.
En internasjonal kampanje krever at det ikke blir brukt våpen som selv bestemmer om de skal drepe mennesker. Dette skiltet er fra en protest i regi av Campaign to Stop Killer Robots i Berlin i mars 2019. 
 
        
            (Foto: ANNEGRET HILSE/Reuters/NTB Scanpix)

En internasjonal kampanje krever at det ikke blir brukt våpen som selv bestemmer om de skal drepe mennesker. Dette skiltet er fra en protest i regi av Campaign to Stop Killer Robots i Berlin i mars 2019.   Foto: ANNEGRET HILSE/Reuters/NTB Scanpix

– Vi ønsker et lovverk som beskytter oss mot utviklingen av dødelige autonome våpen, sier professor Helge Langseth, en av initiativtakerne bak oppropet som mange NTNU-ere mottok mandag.

Langseth er professor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU. Han forsker blant annet på kunstig intelligens.

– Vi som står bak oppropet er en gjeng med folk som jobber med kunstig intelligens, og som ser at det kan oppstå mange muligheter for bruk av dette - også muligheter vi ikke ønsker skal bli brukt, sier Langseth.

Tar selv beslutningen

Dødelige autonome våpen er våpen som selv tar beslutningen om å drepe.

– De kan for eksempel vurdere folkemengder ut fra andelen kvinner og barn, eller andelen stridende, og ut fra dette avgjøre om de skal avfyres, sier Langseth.

– Hvor reelt er det at slike våpen kan bli brukt?

– Det er nok ikke ferdig tilgjengelig per dags dato, men det eksisterer historier om at det ikke er langt unna. Vi tror det er viktig å gjøre gode beslutninger tidlig i forløpet, sier Langseth.

I oppropet står det blant annet: «Humanitærretten forutsetter at mennesker må holdes ansvarlig for handlinger som begås. Autonome våpensystemer gjør dette ansvaret uklart.»

Ingen ryggdekning for forskningen

Styringsgruppen bak oppropet består av Morten Irgens, prorektor ved Oslomet, Pinar Heggernes, professor og leder av Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen, Helge Langseth, Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge, og Lene Grimstad, som leder temagruppen autonomisering av krig i Norges Fredslag. Gruppen kaller seg Lytt til oss.

– Vi som jobber med å utvikle kunstig intelligens har i dag ingen ryggdekning - vi har ingen garanti for at det vi forsker på ikke blir brukt til utvikling av for eksempel våpen. Vårt mål er at Norge skal ha en viktig rolle når det gjelder å utvikle et slikt lovverk, som kan sørge for at forskningen ikke blir brukt til slike formål, sier Langseth.

Over 100 signaturer

Han sier det er viktig å ha et slikt lovverk, selv om man risikerer at noen land bryter lovverket.

Oppropet ble lagt ut mandag morgen. Mandag ettermiddag har det fått over 100 signaturer fra NTNU og andre universitetsmiljøer.

Planen er å legge fram oppropet til Regjeringen og Stortinget etterhvert, og oppfordre Norge til å lede an i prosessen.

– Vil at akademikerne skal gå foran

Initiativtaker Morten Irgens, prorektor ved Oslomet, har selv jobbet med kunstig intelligens i en årrekke.

– Vi mener det er viktig at teknologene selv tar initiativet til dette oppropet. Vi ønsker at akademikere og teknologer skal gå foran og signere. Men det er åpent for alle, vi har også folk fra Forsvaret som har signert, sier Irgens, som har tro på at mange kommer til å signere.

Han sier det er både praktiske og moralske aspekter ved å overlate avgjørelsen om å ta liv til maskiner.

– Teknologien blir stadig billigere. Utviklingen av autonome våpen vil føre til spredning av dem, noe som kan gi en mindre stabil verden, sier han.

Han har inntrykk av at det politiske flertallet har stor forståelse for hvorfor det er viktig med en lovgivning mot bruken av dødelige autonome våpen.

– Nå vil vi at de skal ta saken! Norge må stå fram og ta en rolle internasjonalt, sier Irgens.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.