De ferske stipendiatene tjener mest

Doktorgradsstipendiatene har fått et lønnshopp på 30.000. Men det gjelder bare for de nyansatte.

– Stipendiater kommer bort til meg og lurer på om det stemmer at lønnsøkningen ikke gjelder dem, forteller styrerepresentant Ewa Morsund.
Publisert Sist oppdatert

Doktorgradsstipendiater som ansettes etter 1. mai 2019 får et lønnshopp. De får en minimumslønn 479.600 kroner.

Lønnshoppet gjelder ikke for dem som ble ansatt før 1. mai i år. De har en lønn på ca 449.000, før årets lønnsoppgjør.

– Det er jo positivt at startlønnen for doktorgradsstipendiater øker. Men dette er urettferdig for dem som er igang. Lønnshoppet har ikke tilbakevirkende kraft, dessverre, sier Ewa Morsund, styrerepresentant for de midlertidig ansatte ved NTNU.

– Feil med tanke på ansiennitet

Doktorgradsstipendiat Mathilde Hotvedt opplever det også urettferdig at de som ble ansatt i år får høyere lønn enn de som har jobbet i ett år.

– Etter årets lønnsstigning på rundt 3 prosent får jeg fortsatt 3,5 prosent lavere lønn enn de nyansatte, sier Hotvedt.

Hun mener dette blir feil.

– For det første er det utrolig urettferdig med tanke på ansiennitet. Dessuten er det ulik lønn for likt arbeid, slik skal det ikke være, sier Hotvedt.

Hun sier stipendiatene har tatt kontakt med Tekna, med HR-avdelingen ved NTNU, og med interesseorganisasjonen DION- foreløpig uten resultat.

– Vi tror ikke vi kommer til å få noe ekstra lokalt, og får inntrykk av at NTNU mener vi doktorgradsstipendiater ikke bidrar med så mye at de vil investere ekstra i oss. Vi har ikke nådd igjennom, sier Hotvedt.

Også i fjor var samme sak opp til diskusjon:

LES OGSÅ: Eldre stipendiater får dårligere lønn enn nyansatte

– Burde økt for alle

Styrerepresentant Morsund forteller at mange stipendiater er opptatt av urettferdigheten i at lønnsøkningen gjelder kun for de nyansatte.

– Det samme skjedde i fjor også, men denne gangen er lønnshoppet enda større. Jeg mener lønna burde økt for alle som er igang med doktorgraden. Mange kommer bort til meg og spør om det virkelig stemmer at lønnshoppet ikke gjelder for dem, sier Morsund.

Hun synes generelt lønna for doktorgradsstipendiatene er for lav.

– Vi klarer ikke konkurrere med privat sektor. Dermed mister vi en del gode kandidater. Vi skal jo ha kunnskap for en bedre verden, men opplever ikke at vi blir satt så stor pris på, sier Morsund.

Vil ikke gå i detalj

Arne Hestnes, HR- og HMS-sjef, sier stipendiatene er tema i årets lønnsforhandlinger.

– Partene er godt kjent med problemstillingene. Jeg kan ikke gå mer detaljert inn på det nå siden vi er i en forhandlingsprosess, sier Hestnes.

Mer generelt tilføyer han at det forekommer at enkelte grupper gis opprykk i det sentrale lønnsoppgjøret på bestemte kriterier, f.eks. fra en ansettelsesdato.

– Dette oppfattes nok som uriktig av de som måtte være ansatt før denne datoen. Dette gjelder ikke bare stipendiater, men er en generell mekanisme i lønnsoppgjørene, sier han.

Rune Sætre, leder for Tekna, vil heller ikke kommentere saken nærmere før lønnsforhandlingene er avsluttet.

– I tråd med hva partene ble enige om

Yvonne Larssen, avdelingsdirektør i arbeidsgiverpolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sier at årets oppgjør er et mellomoppgjør.

- Resultatet av årets forhandlinger innebærer at det kun er doktorgradsstipendiater som ansettes 1. mai eller seinere som får det nye lønnstillegget. Dette er i tråd med hva de sentrale partene ble enige om, sier hun.

Hun ønsker ikke å kommentere stipendiatenes uttalelser om at dette oppleves urettferdig med tanke på ansiennitetsprinsippet.