Foreslår å begrense antall søknader som blir vurdert

- Vi kan ikke fortsette å sette forskere i en situasjon der de skriver ti søknader og får tilslag på én, sier rektor Steinar Kristoffersen ved Høgskolen i Molde.
- Kanskje skulle virkemiddelapparatet ideelt sett sitte igjen bare med søknader der den faglige kvaliteten, innovasjonshøyden og deltakernes erfaring og kapasitet allerede er tilfredsstillende? spør Steinar Kristoffersen, rektor ved Høgskolen i Molde.  
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Kanskje skulle virkemiddelapparatet ideelt sett sitte igjen bare med søknader der den faglige kvaliteten, innovasjonshøyden og deltakernes erfaring og kapasitet allerede er tilfredsstillende? spør Steinar Kristoffersen, rektor ved Høgskolen i Molde.   Foto: KRISTOFFER FURBERG

Artikkelen er oppdatert med synspunkter fra blant annet UiOs rektor Svein Stølen.

Kristoffersen var invitert på et møte i regi av Kunnskapsdepartementet tidlig i mars med statsråd Henrik Asheim til stede. NTNU og Høgskolen i Molde var bedt om å komme med innspill til den kommende stortingsmeldinga om styring av universiteter og høyskoler.

Tostegssystem

Rektoren viste til at det er en frustrasjon i fagmiljøene over at de må bruke så mye tid på å skrive søknader om forskningsmidler, som det aldri blir noe av. Han foreslo derfor at det burde være en måte å organisere innsatsen på som gjør at forskerne ikke mister motet.

- Institusjonene bør i større grad enn i dag ta ansvar for de første stegene i forbedringa fra utkast til søknad. Folk trenger trening, mestring, nettverk og erfaring. Det tror jeg man i større grad kan bygge opp lokalt på institusjonene, utdyper han i et intervju med UA.

Han understreker at dette er høyttenkning fra hans side.

Forskerne må i dag konkurrere hardt om forskningsmidler fra Forskningsrådets Fripro-midler. Bare 8-12 prosent har fått innvilget søknadene de siste årene. «Det gjør at kun de beste forskerne med spesielt gode prosjekter og svært godt skrevne søknader har mulighet til å nå opp, skriver Forskningsrådet på sin hjemmeside.

For å beskrive hva han mener, bruker Kristoffersen begrepene «Lean innovation» og «Fail fast». Førstnevnte er en metodikk for å forbedre prosessen knyttet til å produsere varer og tjenester. Sistnevnte handler om å avklare raskt hva som har livets rett i stedet for å bruke lang tid på å feile. Et tostegs-system kan være en måte å håndtere søknader på:

- Det kan være en form for lokal prototyping av søknader. Man skriver et utkast og blir brakt inn i et nettverk, lokalt eller regionalt, før man legger veldig mye arbeid i å skrive ferdig søknaden, forklarer han.

Dette kan altså være en forberedelsesfase, som lokale institusjoner i større grad enn i dag kan ta ansvar for.

- Så får man heller lykkes ordentlig når man lykkes, sier han.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

- Strengere krav til deltakelse

Ifølge Kristoffersen kan institusjonene få et større ansvar for å forbedre de søknadsutkastene de er aktive i, før Forskningsrådet kommer inn og gjør sine vurderinger.

- Kanskje skulle virkemiddelapparatet ideelt sett sitte igjen bare med søknader der den faglige kvaliteten, innovasjonshøyden og deltakernes erfaring og kapasitet allerede er tilfredsstillende? spør han.

Da kan de gjøre utvelgelsen basert på styringssignaler og samfunnets behov.

- Hvem kan si veldig sikkert om en søknad har innovasjonshøyde eller akademisk kvalitet som skårer 5 eller 6 poeng? Objektivt sett er det antakeligvis enklere å vurdere om en prosjektsøknad beskriver aktiviteter og leveranser som ligger innenfor samfunnsmålene til programmet, sier han.

Det blir vanskelig å «heve lista» for innsendte søknader for å begrense antallet. Programmene må tørre å eksperimentere litt og se hva effekten blir, foreslår han. Det går an å stille strengere krav til deltakelse i konsortier, som institusjonen eller fagmiljøene må oppfylle først.

- Kanskje går det an å si for enkelte programmer at det settes ei begrensning på antallet søknader som blir vurdert? Da må de fordeles på en fornuftig måte mellom institusjonene som har kvalifisert seg, sier han.

Kristoffersen vil ikke være veldig konkret om hvordan, men sier han er sikker på at det lar seg gjøre. Dette er ikke ferdigtenkt fra hans side, understreker han, men et innspill.

UiOs rektor har ikke sans for Molde-rektorens høyttenkning:

- Må bare umiddelbart advare sterkt mot at vi bygger opp interne byråkratiske og ikke-faglige silingsprosesser. Strikte systemer basert på sterke fagfelleordninger helt påkrevd, skriver han på Twitter.

Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, sier seg enig:

- Lokale forskningsråd på institutt eller fakultetsnivå er en dårlig ide fordi det åpner for subjektive avgjørelser og kan være konfliktskapende, skriver hun i en kommentar til Stølens synspunkt.

- Vil ikke styre mer

Det er regjeringa som har bestemt at det skal utarbeides ei stortingsmelding om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler. Den blir etter planen lagt fra før påske 2021.

For å få en bred og åpen debatt med ulike innfallsvinkler, har statsråd Henrik Asheim bedt om innspill til meldinga, både fra universiteter og høyskoler og fra enkeltpersoner i sektoren. Innspill skal sendes Kunnskapsdepartementet innen 22. mai.

«Styringssystemet skal på best mulig måte legge til rette for universitetenes og høyskolenes faglige og strategiske utvikling. Styringssystemet må også sikre samfunnets behov for kapasitet og kompetanse nasjonalt og regionalt, utdanning og forskning av høy kvalitet og relevans, et nasjonalt system for utdanning, samt studenters og ansattes rettigheter», heter det i et brev fra Kunnskapsdepartementet.

- Mitt mål er ikke å styre mer. Vi må få til mindre styring i det små og ei tydeligere styring i det store. Jeg er klar over alle problemene, men kom gjerne med forslag til løsninger også, utfordret forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i møtet med NTNU og Høgskolen i Molde.

To rektorer kom med innspill til statsråd Henrik Asheim på en rekke områder. Til venstre: Anne Borg, rektor ved NTNU. Med ryggen til:  Steinar Kristoffersen, rektor ved Høgskolen i Molde.  
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

To rektorer kom med innspill til statsråd Henrik Asheim på en rekke områder. Til venstre: Anne Borg, rektor ved NTNU. Med ryggen til: Steinar Kristoffersen, rektor ved Høgskolen i Molde.   Foto: KRISTOFFER FURBERG

 
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Medisinstudentene vil tilbake til pasientene

Medisinstudentene mener den pasientnære undervisningen bør starte opp igjen så raskt som mulig. – Det er en stor del av utdanningen vår, sier leder for medisinstudentene,

Ytring:

Ap, Sp og FrPs lek med spåkula

Vi stiller oss spørrende til hvem som skal ha denne definisjonsmakten på hva som er arbeidsrelevant, og hvordan man kan vite hva arbeidslivet har behov for i de kommende årene?

Dette er medisin mot frafall i videregående

Gjennom solidaritetskorpset kan ungdom mellom 18 og 30 år jobbe frivillig i et annet land i Europa. Det ga meg tryggheten jeg trengte, skriver Sondre Hansen.

Gjesteskribenten:

Hvordan har vi klart oss på NTNU under pandemien?

Hvordan har vi klart oss på NTNU så langt? spør Helge Holden. Her diskuterer han noen av erfaringene med å holde det gående under en pandemi.