Ap vil ta ned BRIC-samarbeidet

Arbeiderpartiet presenterte partiprogrammet for kommende stortingsperiode mandag. Innen området forskning og utdanning skiller Ap seg fra regjeringen på flere punkter som har med internasjonalisering å gjøre.

Når det gjelder hvilke nasjoner man skal satse tid og krefter på, stiller landets største opposisjonsparti seg kritisk til den såkalte Panorama-strategien. Dette er regjeringen Solbergs strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med de såkalte Bric-landene (Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika).

- Vi ønsker å ta ned dette samarbeidet, til fordel for økt satsing på profesjonsforskning innen teknologi, IKT, sykepleie og lærerutdanning. Dette er viktigere for Norge, mener Aasen.

Hun ser på satsingen som uttrykk for at Arbeiderpartiet er mer opptatt av bredden innen forskning og utdanning, mens Høyre har mer blikk for spissene.

Hvorfor disse landene?

- Men er det ikke bra ut fra et internasjonalt perspektiv at Norge satser på mer akademisk samarbeid med ledende nasjoner utenfor Vesten?

- I prinsippet ja. Men hvorfor akkurat disse landene? Hvorfor Russland, som Norge har innført sanksjoner mot? Hvorfor Brasil, som har vært ridd av omfattende korrupsjon, særlig innen olje- og gassektoren? Hvorfor Kina, som har lagt forholdet til oss på is i lang tid? Dette blir særlig påfallende når Høyre samtidig foreslår skolepenger fra nettopp disse landene. Jeg ser ingen god begrunnelse for at akkurat disse landene er valgt. Da må det være bedre at norske institusjoner selv får velge hvilke land man ønsker å utvikle institusjonelt samarbeid med, sier Aasen.

Utenlandsstudier den nye normalen

Som det framgår av årets studiebarometer står det dårlig til med internasjonaliseringa av norske studenters studiehverdag. Det handler blant annet om evnen og viljen hos norske studenter til å ta deler av gradene ved læresteder i utlandet.

I sitt forslag til en politikk for forskning og utdanning foreslår Arbeiderpartiet å snu på problemet, ved å gjøre internasjonalisering av universitetsgradene til den nye normalen, ifølge Aasen

- Vi tenker oss en vending som ser slik ut at studentene må ta et selvstendig initiativ hvis de ikke vil ta et semester eller et år i utlandet i løpet av studieløpet, sier hun.

Med andre ord er «default» at en bachelor- eller masterstudent inkorporerer utenlandsstudier i gradene.

Arbeiderpartiet har tidligere snust på muligheten av å gjøre utenlandsopphold obligatorisk, men har valgt å ikke gjøre det. Aasen mener imidlertid at en slik vending hun skisserer her vil bidra aktivt til å gjøre noe med dagens situasjon.

Holder fast ved gratisprinsippet

Når det gjelder muligheten for utenlandske studenter til å bli tatt opp ved høyere norske læresteder, har de fleste land i våre nærområder begrenset adgangen ved å begynne å ta skolepenger for studenter som kommer fra land utenfor EØS-området. Høyre har åpnet opp for at dette prinsippet kan bli gjort gjeldende også her til lands.

For Arbeiderpartiets del er det imidlertid ikke aktuelt å endre noe på eksiterende politikk på feltet.

- Vi vil at gratisprinsippet skal stå fast uansett opphavsland. Så lenge man lykkes i å bli tatt opp ved et norsk universitet eller høgskole, skal alle utenlandske studenter behandles likt, sier Marianne Aasen.