Demokratisk underskudd

NTNUs mål er å bli ”internasjonalt fremragende”, med internasjonale ansatte og studenter. Like fullt fastslår NTNUs valgreglement at styrets arbeidsspråk er norsk og at ”aktuelle kandidater må ha dokumenterte språkferdigheter til å skjøtte vervet”. Dermed er alle som ikke behersker norsk eller ikke kan dokumentere sine ferdigheter, forhindret fra å stille til styrevalg 8.-12.april. Dette gjelder:

• Internasjonale studenter – omtrent 1200 i studieåret 2010/11

• ca. 950 midlertidig ansatte (DIONs anslag i fjor)

• Vitenskapelig fast ansatte som ikke behersker norsk

Norsk som femte språk

- For å bli mer konsistente med egen politikk burde NTNU legge til rette for at utenlandske ansatte kan stille i styret, mener phd-studenten Julien S. Bourrelle.

Som en av 950 potensielt utelukkede utenlandske midlertidig ansatte stiller han som kandidat i årets styrevalget, med et ganske brukbart norsk. Bourrelle er kanadisk, og kom til Norge som phd-student for to år siden. Han har fransk som morsmål og snakker både engelsk og spansk flytende. Han kan konversere på tysk og femte språk i rekken er norsk.

Godkjentstempel fra dekanen

Bourrelle forteller om en kronglete vei frem til norsk-kurs, og at mange av de andre utenlandske phd’ene datt av underveis, da de ikke fikk tilbud om kurs. Før han ble godkjent som styrekandidat ble han minnet om at norsk var styrets arbeidsspråk – og måtte innhente skriftlig bekreftelse fra ledelsen ved AB-fakultetet om at han faktisk behersker norsk.

- Når halvparten av de midlertidige ansatte ikke kan stille som kandidater, har vi et demokratisk problem. Dette er overraskende, i og med universitetets tilsynelatende vilje til å være ”internasjonale” og åpne mot verden, sier Bourrelle. Han understreker at han ikke vil at styret skal skifte arbeidsspråk, men at det legges bedre til rette for at folk som han kan bidra med et internasjonale perspektiv.

Tidligere har han blant annet engasjert seg på vegne av Erasmus mundus-studenter i Tyskland, og egenhendig kjørt en sak opp mot EUs ombudsmann. Og vunnet. Ved NTNU har han vært representant både i forskningskomiteen og phd-komiteen ved AB-fakultetet.

- Et demokratisk vakum

- Internasjonale studenter lever i et demokratisk vakum, fastslår Jone Rivrud Rygg, studentrepresentant i NTNUs styre.

Også studentdemokratiet sliter med å åpne opp for dem som ikke snakker norsk. Her stilles det ikke krav om norskkunnskaper, men studentpolitikerne har prøvd og feilet.

– Det er ikke det at vi ikke vil ha med internasjonale studenter, men det er vanskelig å gjennomføre, sier Marianne Årvik, også studentrepresentant i NTNUs styre. Studenttinget (Sti) har tidligere hatt internasjonale representanter, men funnet ut at de ikke hadde råd til oversettelse av sakspapirer og tolk under møtene. Prislappen ville blitt drøye 100 000 kroner i året.

- Jeg tror debattene fort ville ebbet ut, om vi skulle tatt dem på engelsk, sier Årvik.

- Dessuten har vi krav på oss om å opprettholde norsk som vitenskapelig språk, sier Rivrud Rygg.

Mot overformalisering

Velferdstinget har nettopp valgt inn Aravinda Perera, utvekslingsstudent fra Sri Lanka. Perera behersker ikke norsk.

- De vil få en utfordring til høsten, sier Rivrud Rygg.

Nyheten har ført til debatt i Under Dusken.

- Mitt tips er å ikke komplisere og overformalisere dette, sier Mari Helenedatter Aarbakke, leder av Velferdstinget. Hun mener Perera skal få den hjelpen han trenger, og at tinget skal greie å finne fleksible løsninger underveis. For eksempel har Per Martin Sandtrøen, leder av Sti, tilbudt seg som tolk og muntlig oversetter av sakspapirer.

Ikke aktuelt å skifte språk

- Om noen med et annet språk som morsmål skulle velges inn i NTNU-styret, måtte vi sett på praktiske tilpassinger, sier styreleder Marit Arnstad, og er åpen for flere språklige løsninger:

- Muligheten for å holde innlegg eller replikker på engelsk og kanskje sammendrag av sakspapirene på engelsk, foreslår Arnstad, som også er nestleder i Statoils styre. Her er arbeidsspråket er engelsk, noe hun mener fører til tap av språklige nyanser for nordmenn. Å skifte styrespråk tror hun ikke blir aktuelt for NTNU.

I forrige uke diskuterte styret nok en gang NTNUs strategi. Formuleringer som ”internasjonalt fremragende” var høyt på agendaen – uten at noen i salen hadde annet enn norsk bakgrunn. Like fullt:

- Det å komme fra et annet land kvalifiserer ikke i seg selv for et internasjonalt perspektiv. Folk ved NTNU både jobber og bor i utlandet, og ivaretar dermed det internasjonale perspektivet i styret, sier Arnstad.