"Det kan innebære en risiko å ta et standpunkt. Vi skal ikke la oss stoppe av det."

- Den tyrkiske phd-studenten Deniz Akin kritiserer deg for å ha foretatt en solidaritetsmarkering i forbindelse med terrordåden i Paris på vegne av NTNU. At enkeltpersoner gjør slike markeringer har hun ingen innvendinger i mot, men hun mener at du burde holdt institusjonen NTNU utenfor, fordi det framstår som en forskjellsmarkering ved at det bare er franskmennene som verdiges en slik markering. Hvordan svarer du på denne kritikken?

- Innvendingene hennes er viktige, og vi tar dem med oss. Vi er også opptatt av avveiningene i forhold til hvor politisk et universitet skal være. Når det gjelder skillet mellom hva jeg gjør i kraft av å være rektor og som privatperson, er det skillet vanskelig å opprettholde. Men jeg synes det er en relevant og viktig diskusjon. Jeg tok den opp i talen min under doktorpromosjonen. Slagordet ”Kunnskap for en bedre verden”: hvor politisk skal vi bruke den, og hvor sterkt meningsinnhold skal vi legge i den visjonen.

Generelt er vi opptatt av at vi skal fasilitere den politiske debatten, mer enn å ta selvstendige, politiske standpunkter. Der er jeg helt enig med Akin i at vi skal skille mellom institusjonens syn og enkeltforskeres syn. Det vi gjorde i tilfellet Paris, var å reagere på en spesiell, humanitær situasjon, som vi opplevde så forferdelig, så nært og så identifiserbart for oss. Vi har mange studenter og ansatte fra Frankrike, og en god del studenter i landet. Vi opplevde det som vanskelig å ikke kunne ta standpunkt til. Så kan man alltids diskutere hvorfor vi ikke tar tilsvarende stankpunkt i liknende saker.

Det russiske flagg over hovedbygget

- La oss stanse opp ved det ferskeste eksemplet: Tidligere i dag kunngjorde Russland at flyet som styrtet over Sinai hadde en bombe om bord. Får vi se hovedbygningen innhyllet i det russiske flagget i morgen natt?

- Nei. I utgangspunktet var det vi gjorde nå et rent unntakstilfelle. Igjen: Vi har 200 studenter fra Frankrike, 40 ansatte. Det var så nært på oss. En så sterk hendelse som vekket Norge, og som vekket NTNU på en måte som vi ikke er vant med.

- Akin sier at hun nesten kjenner seg som en annenklasses NTNU-ansatt. Hva sier du til det?

- Det synes jeg er sterkt beklagelig. Det har aldri vært vår intensjon å gradere hendelser, selv om det kan oppleves slik i hennes perspektiv. At vi ikke foretar tilsvarende markeringer i andre tilfeller betyr ikke at vi oppfatter dem som mindre krenkende, mindre beklagelig. Men det er sånn at dette var nærmere på oss. Så vil jeg si at det er fornuftig av oss å ta en evaluering av tiltaket i etterkant, og hennes kritikk er et viktig innspill.

NTNU mer utsatt for terror?

- Hun har et konkret forslag: Projisere regnbuens farger ved en tilsvarende hendelse i framtida, som et symbol på fred og forbrødring. Er det en tanke?

- Absolutt. Vi skal gå i gjennom og tenke på hvordan vi gjør slikt. Kritisk refleksjon er ingen floskel hos oss.

- Terrorforskere har uttrykt frykt for at å spesialmarkere de franske ofrene, samtidig som man ikke gjør det samme i forhold til arabiske eller tyrkiske ofre, vil gi hatet mot vesten og støtten til IS næring, og gjøre framtidige terrorhandlinger mot Europa mer sannsynlig. Har man reflektert over hvorvidt denne markeringen kan gjøre også NTNU mer utsatt for terror?

- En aktiv holdning mot terrorisme kommer vi til å stå fast ved. Vi er en institusjon fundert på demokratiets verdier, det innebærer å ta aktiv avstand fra terrorisme. Det kan innebære en risiko å ta et standpunkt. Vi skal ikke la oss stoppe av det.