«Et helvete på jord»

Det sier professor Erik Arnold, en av innlederne under Forskningsrådets konferanse om framtidas politikk for forskning og innovasjon. Konferansen ble ledet av Forskningsrådets ferske direktør John-Arne Røttingen, og Kunnskapsdepartementets poltiske ledelse ved minister Torbjørn Røe Isaksen og statsekretær Bjørn Hugstad var blant innlederne.

- Mesteparten av universiteters grunnbevilgning til forskning dekkes gjennom tellekantsystemet. (Tidligere var det så godt som det hele.) Mer spesifikt er det et peer review-system, fagfellevurderinger bestemmer.

Det heter i dag Research Excellence Framework (REF). Systemet er uendelig mer komplisert enn det norske, forklarer Arnold. Universitetene må sende inn til om lag 40 paneler bestående av 1200 fagfeller. Her må universitetene vise til ”gode outputs” som bedømmes og vektes av panelene, og bestemmer hvor mye midler universitetene får.

- Tar ikke risker

Dette fører til at universitetsledelsene setter et enormt trykk på forskerne.

- De produserer, ikke bare mye forskning, men også forskning som panelene sier holder høy kvalitet. Forskningslederne sitter jo ikke i panelene, så de vet ikke hvilken forskning panelene vil anse som god. De liker ikke å ta risker, og sender inn det de tror panelene vil ha. Dette pusher systemet vekk fra tverrsektoriell forskning, i retning av forskning man kjenner seg trygg på at vil gi resultater forholdsvis raskt, sier Arnold.

Det er lite aktuelt å sitte lenge og fundere på problemer i dette systemet, for gjør du det, faller du ut av det.

- Det gjør det særlig vanskelig for kvinner og for yngre forskere generelt. Det har endret hele tankemønsteret. Når man får forskerjobb spør man seg ikke hvordan man kan produsere ny kunnskap, men hva man kan publisere, og hvor man kan publisere det hen.

Kjenner systemet fra innsiden

Arnold har en bistilling ved universitetet i Manchester, og kjenner systemet og folkene som er i det, fra innsiden.

- I dette systemet produserer man papir, ikke ny kunnskap, er hans dom.

Disse mekanismene får uheldige konsekvenser også for utdanningen, sier han.

- Merittene kommer fra forskning. Man får en høyere stilling fordi man publiserer bra som forsker, uavhengig av om man kan undervise eller ikke.

Men det har kommet en reaksjon på dette, beretter Arnold. Man har stablet på beina noe man kaller Teaching Excellence Framework for å balansere opp mot REF. 

- Så det blir enda mer måling?

- Ja. Fordi man har forvrengt forskningssystemet med den omfattende målingen, må man gjøre det samme på undervisningssiden.

System gått amok

- Det kan høres som du beskriver et system hvor New Public Management har gått amok?

- Ja, det kan du godt si.

Ifølge Arnold begynte det under Thatcher.

- Hun innførte de første kuttene mot universitetene i 1982, det foregikk nokså ad hoc, og man innførte dette målesystemet for å gjøre systemet transparent. Dermed var man i gang.

Ekkel kultur

Dette tellekantsystemet skaper en veldig ekkel kultur, ifølge Arnold.

- For skattebetalerne spiller det naturligvis ingen rolle om kulturen ikke er bra. Men Jeg synes synd på forskerne som må leve i dette systemet.

Han har liten tro på at det norske forskningsystemet skal la seg smitte av «den engelske syken».

- Norske forskere har det meget bra sånn sett, sier Erik Arnold.