Kvinneandelen blant nyutnevnte professorer i Norge gikk ned ifjor og er nede i 33 prosent.
Går sakte. Totalt av alle professorer i Norge er andelen kvinner nå på 25 prosent, etter å ha økt med cirka ett prosentpoeng hvert år siden 2004. Bildet er tatt under et møte i professorforum ved NTNU tidligere i år.Sølvi W. Normannsen
Ikke overrasket. Nyutnevnt professor Kristin Skare Orgeret.Privat
Overrasket. Leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad er er overrasket over nedgangen i kvinneandel blant nyutnevnte professorer.Skjalg Bøhmer Vold
Tall fra Tilstandsrapport for høyere utdanning viser at andelen kvinner blant nyutnevnte professorer går nedover. Mens andelen var på 36 prosent i 2012, gikk den ned til 33 prosent ifjor.
Ved statlige høgskoler var nedgangen enda større. Her gikk andelen kvinner blant nyutnevnte professorer ned fra 39 prosent i 2012 til 30 prosent ifjor, går det fram av tall som NIFU/Forskerpersonalregisteret har levert til Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport i høyere utdanning 2014.
Kvinnene er i flertall blant studenter og stipendiater, men i førstestillinger, blant de som publiserer, og på toppen blant professorene er det fremdeles gutta som regjerer:
(Grafikk: Sølvi W. Normannsen, Universitetsavisa, Kilde: Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014/Kunnskapsdepartementet)
Totalt av alle professorer i Norge er andelen kvinner nå på 25 prosent, etter å ha økt med cirka ett prosentpoeng hvert år siden 2004. Hvis andelen fortsetter å øke i samme tempo, vil vi skrive 2028 før andelen kvinnelige professorer er på måltallet 40 prosent.
Til sammenligning nådde andelen kvinner blant førsteamanuensene i Norge 40 prosent i 2012. De fleste professorer rekrutteres blant disse.
Store variasjoner
Tilstandsrapporten har ikke detaljerte tall for alle institusjoner på hvor stor andel av de nytilsatte professorene som er kvinner, men universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø hadde alle nedgang i kvinneandelen totalt fra 2012 til 2013.
Derimot steg andelen ved NTNU og ved de nye universitetene sett under ett (Universitetene i Agder, Stavanger og Nordland).
Det er store forskjeller mellom fagområdene, og spesielt innen teknologi (13 prosent) og matematisk-naturvitenskapelige fag (21 prosent) er andelen nye kvinnelige professorer lav.
(Grafikk: Sølvi W. Normannsen, Universitetsavisa, kilde: Tilstandsrapporten 2014/Kunnskapsdepartementet)
Forskerforbundet overrasket
Petter Aaslestad er leder i Forskerforbundet. Han er overrasket over nedgangen i kvinneandel blant nyutnevnte professorer.
- Det er en overraskende utvikling først og fremst fordi tallene ellers viser at kvinneandelen blant professorer har steget jevnt og trutt de siste årene, også fra 2012 til 2013 som er det siste året vi har tall fra foreløpig. Som tallene viser blir det stadig flere kvinnelige professorer, men dersom det viser seg at andelen nyutnevnte kvinnelige professorer går ned er det uheldig. Dersom kvinneandelen ikke viser ytterligere fremgang i 2014 vil institusjonene måtte vurdere om det er nødvendig med ytterligere tiltak for å legge til rette for at flere kvinner kvalifiserer seg, sier Aaslestad.
Han legger til at forskerforbundet lenge har ment at høy bruk av midlertidig tilsetting og lite tid til FoU innen normalarbeidsdagen går ut over rekrutteringen av kvinner til toppstillinger.
- Vi er derfor opptatt av at akademia i større grad tilsetter i faste stillinger samt lager arbeidsplaner for de ansatte som lar seg gjennomføre innenfor en vanlig arbeidsuke, sier Aaslestad.
- Hvordan skal man jobbe for å holde trykket oppe så en eventuell økning av andelen nytilsatte kvinnelige professorer ikke stagnerer?
- Ved å følge med på utviklingen og bidra til oppmerksomhet om saken. Oppdatering av tallgrunnlaget er et slikt virkemiddel. Hver enkelt institusjon har vel også en strategiplan for likestilling hvor denne problemstillingen bør ha en naturlig plass, sier Aaslestad.
Bedre på HiOA
Ved Høgskolen i Oslo og Akershus var andelen kvinnelige professorer på 42,3 prosent ifjor, det vil si at 35 av 82 professorer var kvinner, målt i årsverk, ifølge Database for høyere utdanning (DBH). Året før var andelen 40,6 prosent.
Nylig ble en en ny professorstilling i ergoterapi besatt av to kvinner som skal dele på jobben. Ifjor fikk fire kvinner og tre menn opprykk til professor.
Ifølge tall fra HR-avdelingen ved HiOA var det 40 prosent kvinnelige professorer og dosenter ved høgskolen ifjor. Høgskolen slår sammen disse to stillingene i en kategori, mens DBH ser på professorer isolert.
Mye å gå på
HR-direktør Geir Haugstveit sa til Khrono tidligere i år at utviklingen når det gjelder kvinnelige professorer går i riktig retning på HiOA, men at det fortsatt er mye å gå på.
- Det som er verdt å merke seg er hvordan forholdstallet mellom kvinner og menn endres fra stipendiat- til professor/dosentnivå. Tiltak for å gjøre denne utviklingen mer balansert vil bli presentert i høgskolens handlingsplan for mangfold, sa han.
Ifjor var andelen kvinner blant stipendiatene på HiOA hele 71 prosent.
I Tilstandsrapporten for 2014 skriver Kunnskapsdepartementet at bedre kjønnsbalanse i akademia handler om å utnytte talentene fullt ut, uavhengig av kjønn.
«Spørsmålet om likestilling kan derfor ikke skilles fra spørsmålet om kvalitet i høyere utdanning og forskning», står det i rapporten.
- Ikke overrasket
Kristin Skare Orgeret fikk personlig opprykk til professor innen journalistikk og mediefag HiOA i 2013. På høgskolen var kvinnene i flertall blant de nye professorene i 2013, og HiOA ligger også godt over snittet på kvinneandelen totalt blant akademiske toppstillinger.
- Jeg kan ikke si jeg er direkte overrasket over nedgangen. Vi ser tendenser til dette på flere områder i samfunnet; at når man tar fortsatt utvikling for gitt eller mister fokuset en liten stund, stopper likestillingsutviklingen lett opp eller går tilbake, mener Orgeret og legger til:
- Kvinnedeltagelsen i norske medier er en relevant parallell her. Vi vet også at Norge ikke kommer spesielt godt ut i internasjonale sammenligninger av andelen kvinner i akademiske toppstillinger, sier hun.
Orgeret trekker fram at man på samfunnsnivå må fortsette arbeidet med å styrke rekrutteringen av kvinner til lederstillinger, og ha fortsatt fokus på målsetningen om økt kvinneandel blant professorer er viktig.
- Jeg tror tiltak som mentorordninger, støtte til forskningsperioder med tydelig fokus på publisering, lederutvikling og monitorering kan være gode grep. Gode rollemodeller er gull, sier hun.
