FrP vil granske kjønnsforskning

TV-serien "Hjernevask" har svekket tilliten til deler av norsk samfunnsforskning. Forskningsfeltet har både ideologisk slagside, er isolasjonistisk og urelevant, mener Tord Lien (Frp) i Kirke- og utdanningskomiteen.

Han stilte onsdag Aasland spørsmålet om statsråden ser det formåltjenlig med en evaluering av norsk kjønnsforskning.

- Politisk innblanding ikke aktuelt

Det gjør statsråden definitivt ikke. Hun stoler på at systemene for kvalitetssikring, gjennom Norsk forskningsråd, fungerer etter hensikten.

- Det er ikke min jobb å gripe inn og å beordre evaluering av enkelte forskningsområder. Jeg må si jeg er noe forundret over at det er partier som tar til orde for en slik direkte inngripen fra Regjeringen i pågående forskning, sa Aasland i Stortinget.

Forskningsrådets tverrfaglige kjønnsforskningsprogram går fram til 2012. Forrige gang ble dette feltet ble evaluert, var i 2002. Regjeringen har allerede varslet en kommende evaluering av hele Norges forskningsråd.

- Jeg synes at debatten vi har hatt i fjernsynet nettopp har satt søkelyset på nødvendigheten av at man er åpen for at det er flere innfallsvinkler til et område. På samme måte må kjønnsforskningen være åpen for innspill fra andre forskningstradisjoner, sa Tora Aasland.

Vil ha mer frie midler

Lien tar til orde for å styrke konkurransen om forskningsmidlene ved å flytte en langt større andel av midlene fra de store programmene til såkalte fri prosjektstøtte (FRIPRO).

Nasjonale prioriteringer for definerte forskningsfelt har gjennom årene tappet Forskningsrådet for mulighet til å gjøre jobben det er satt til å gjøre: Plukke ut den beste forskingen. Konsentreringen av forskningsmidler i store programmer, med en unnselig pott i frie midler, har som utilsiktet virkning at ikke så god forskning likevel blir finansiert. Han tror dette er tilfellet med norsk kjønnsforskning, mener Lien.

Deler av samfunnsforskningen er ute av takt med forskningsfronten internasjonalt. De mest profilerte kjønnsforskerne er nærmest ikke sitert i internasjonale tidsskrifter. Små, isolerte forskningsmiljøer representerer ytterligere utfordringer:

- Et lite, norsk kjønnsforskningsmiljø gjør at habilitetsproblemene står i kø. At venstresiden er overrepresentert i norsk samfunnsforskning kan vi ikke vedta oss bort fra. Da må vi være ekstra sikre på at forskningsmidlene blir fordelt riktig, sier Lien til UA.

Med så små miljøer kan det da stilles spørsmål ved om Forskningsrådets kvalitetsstempel holder, mener han.

Forskningsrådet ønsker 150 mill

Administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, støtter synet i en fersk kronikk.

82 prosent av såkalte ”Klart støtteverdige” prosjektsøknader blir likevel avslått, ifølge kronikken. Får Forskningsrådet gjennomslag for en 150 millioners økning av FRIPRO for 2011, vil den frie potten likevel ikke utgjøre mer enn 5,7 prosent av rådets totale pott.