Internhusleie byr på harde nøtter

Under høringsrunden til den nye modellen uttrykker flere fakultet bekymring for forslaget om at husleien vil øke for arealer som er finansiert eksternt, såkalt BOA-virksomhet. Dette er alt av inntekter som fakultene har utover det de får over statsbudsjettet. I praksis vil det si alt som kommer fra ulike bidragsytere og oppdragsgivere, som EU, Forskningsrådet, organisasjoner, næringsliv, gaver og så videre.

Det styret behandlet i dag var en løypemelding for arbeidet med ny internhusleiemodell. I tiden som kommer skal det blant annet kjøres simuleringer for hvordan modellen slår ut økonomisk for fakultetene. Endelig vedtak blir ikke fattet før på styremøte i desember.

- Vanskelig sak

Forslaget til ny modell betyr at leietaker selv må dekke arealkostnadene for aktivitet drevet med finansiering utenfra. I dag betales en fast egenandel på dette, mellom to og åtte prosent av husleiekostnadene. Nå ligger det an til en økning av husleien som belastes direkte på prosjektene.

- Dette er en vanskelig sak. Litt av problemet vårt er at vi ikke fullfinansierer arealer med BOA i dag. Vi har fakulteter som har 50-60 prosent av aktiviteten sin knyttet til BOA. Lar vi dette være helt fritt, betyr det at de som ikke har slik aktivitet subsidierer de som har det. Spørsmålet blir derfor om vi skal la det være sånn, eller om vi skal la de med BOA betale mer, sa Torbjørn Digernes.

Planen er at midlene som trekkes inn skal så fordeles til kjernevirksomheten og gå til nødvendig oppgradering og utvikling av bygningsmassen, i følge forslaget.

Redd Boa reduseres

Fakultet for Naturvitenskap og teknologi og Det medisinske fakultet er blant dem som er urolige for at dette skal slå ut i at den eksternt finansierte aktiviteten reduseres. I NTs høringssvar heter det blant annet at “ NT er særlig redd for at bidragsfinansiert forskningsaktivitet blir redusert dersom ordningen medfører at internhusleien belastes direkte på prosjektene”.

Også DMF poengterer at økte husleiekostnader vil kunne føre til at omfanget på bidragsfinansiert virksomhet reduseres. Fakultetet understreker at det må være et mål at NTNUs økonomimodeller “legger til rette for at ønsket aktivitet, som for eksempel å vinne i nasjonale og internasjonale konkurranser på forskningsmidler, kan gjennomføres”.

LES MER: Ny modell for internhusleie ved NTNU

- Gjør det enkelt

Både ekstern styrerepresentant Morten Loktu, og Anne Kristine Børresen understreket at det er viktig at det som til slutt vedtas blir enklest mulig å forholde seg til.

- Jeg støtter prinsippene i modellen, men det er viktig at vi får et enkelt og robust system som ikke skaper mer byråkrati. Det vil lett skape frustrasjon i organisasjonen, sa Anne Kristine Børresen.

Styreleder Marit Arnstad understreket at styrets oppgave i denne saken først og fremst er å beslutte et system.

- Den praktiske håndteringen vil tilligge andre, men vi gir nå en positiv tilslutning til prinisippene i saken og tar det pågående arbeidet til orientering, sa Arnstad.

Kunne vært verre

Rektor Torbjørn Digernes antart at noen vil oppleve at endringen som nå skjer gjør at de får det mindre romslig enn de har hatt det før.

- Men i NTNUs balanse har vi arealer til en bokført verdi av åtte-ti milliarder kroner. Denne prosessen handler om at vi må fortelle eierne våre at disse brukes på en forsvarlig måte – og at vi forvalter offentlige midler på en god måte. Det er ikke mange årene siden vi hadde et forslag om at vi skulle fratas eierskapet av alle bygg, for så å skulle forhandle med et eget selskap om vilkår for tilbakeleie. Det er for å forebygge den slags at vi nå har denne diskusjonen, understreket Digernes.