Kunnskapsministeren ville vite Mosernes hemmelighet

Torbjørn Røe Isaksen var ivrig på å vite hvordan Edvard og May-Britt Moser har blitt verdensledende på sitt felt da han besøkte Kavli-instituttet i dag.

Kunskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk et innblikk både i forskningen Moser-paret bedriver på Kavli-instituttet, samt strategien de har benyttet for å skape et verdensledende forskningsmiljø. I løpet av omvisningen fikk han også mulighet til å fore en av rottene med en bit av frokostblandingen Weetos.
Publisert Sist oppdatert
May-Britt Moser lot rotta Gjertrud hilse på kunnskapsministeren.
Kunnskapsministeren beklaget seg, etter at han kom noen minutter for sent til omvisningen på Moser-laben.
Torbjørn Røe Isaksen var på Kavli-senteret på Øya for første gang mandag.
May-Britt Moser har understreket hvor viktig det har vært for hennes forskningsgruppe å ha tilgang til det beste utstyret og de beste forskerne i verden. Her sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (t.v.) og NTNU-rektor Gunnar Bovim.
Torbjørn Røe Isaksen lyttet ivrig da May-Britt Moser fortalte om forskningen på Kavli-instituttet.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ble møtt av en ivrig May-Britt Moser, da han besøkte Kavli-instituttet og NTNU mandag.

Gjennom et hektisk program rakk han å se hvordan Moser-ekteparet leder hjerneforskningen som har gitt dem Nobelprisen i medisin.

May-Britt Moser forteller at deres suksesshistorie i stor grad er et produkt av knallhard prioritering.

- Det som er viktig med god ledelse, etter vårt skjønn, er å holde en stram kurs. Vi har holdt en så stram kurs at det har nok vært vondt for enkelte når vi har sagt nei, men vi har alltid hatt et mål og fokus på én ting. Vår visjon har vært å oppdage og forstå mentale funksjoner, og det skal vi gjøre på en best mulig måte. Alt som ikke følger denne visjonen, må vi skrelle bort, sa May-Britt Moser under statsrådsbesøket.

- Må velge kvalitet

I fortsettelsen av det korte foredraget hun holdt for kunnskapsministeren, understreket hun viktigheten av å samarbeide med dem som er best i verden på forskningsfeltet de selv driver med.

- Det er kvalitet foran kvantitet, alltid. Det er nok med én superpublikasjon hvert femte år, mener May-Britt Moser.

- Resultat av langsiktighet

Noe av det som hadde imponert kunnskapsministeren ved forskningen som har ført til at Moser-paret fikk Nobelprisen, var det klare strategiske og målrettede fokuset NTNU har hatt på å få frem forskning i verdensklasse. Isaksen ønsker å ta lærdom av modellen for å bygge flere verdensklassemiljøer i Norge.

- Jeg synes NTNU har satset stort, langsiktig, og i tillegg dristig, for å komme dit man er i dag, sa Isaksen.

Beste forskere, best utstyr

To av suksesskriteriene som ble trukket frem av May-Britt Moser og rektor Gunnar Bovim, er at man underveis har hatt tilgang til de beste forskerne i verden på området. Samtidig har man hatt rammer til å kjøpe inn ny teknologi som stadig har tatt forskningen videre.

Akkurat nå forskes det på hjerneceller med et mikroskop som er i stand til å se fysisk hvordan aktiviteten i hjernen forplanter seg gjennom cellene, et resultat av at avansert teknologi anvendes på nye områder. Moser-laben er også internasjonal, og inneholder forskere i verdensklasse fra flere verdensdeler.

- Det er to råd vi vil gi. Det ene er å gå etter de beste når man skal følge visjonen. Det har vi gjort fra dag én, og resultatet er at vi i dag blant annet har ansatt mannen som var best på dette feltet i verden allerede da vi var masterstudenter. Det andre er å gi langsiktig finansiering, som gir trygge rammer både for forskningen, og forskerne som jobber her. Utstyret vi jobber med er langt fra billig, og å ha en god infrastruktur har også vært et krav fra flere av forskerne vi har tiltrukket oss. Men når man ser resultatene det har gitt, er det helt klart at vi har hatt stor nytte fra det, sier May-Britt Moser.