Mens vi venter på budsjettet

Khrono har interpellert landets UH-rektorer om hva de ønsker seg av regjeringen og fagstatsråd Torbjørn Røe Isaksen når statsbudsjett legges fram onsdag.

Midler til fusjonene

Prorektor for forskning ved NTNU, Kari Melby, er stedfortreder for rektor Gunnar Bovim, som er på reise i Asia. Hennes første punkt er at regjeringen må følge opp sitt vedtak om en samlet universitetscampus i Trondheim med planleggingsmidler i statsbudsjettet. Videre forventer hun at det kommer mer midler til fusjonene i sektoren.

- NTNU har tatt fusjonsansvar, og vi håper at institusjonene som har tatt ansvar for å gjennomføre den nye universitetsstrukturen får ressurser til å gjennomføre dette. Fusjoner er kostbare - vår er stor og krevende - og man skal ikke undervurdere kostnadene. Dette gjelder ikke bare NTNU, men også de andre som fusjonerer, sier hun.

Videre sier Melby at hun forventer at regjeringen følger opp opptrappingsplanen som ble varslet i fjor når det gjelder nye rekrutteringsstillinger, infrastruktur for forskning og å stimulere til deltakelse i EUs rammeprogram Horisont 2020.

- Dessuten har vi forhåpninger til at regjeringen er lydhøre for innspillene vi har kommet med til nytt finansieringssystem i sektoren, sier hun.

Mer til universitetsbygg

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo (bildet under) sier at han forventer at signalene om økt satsing på infrastruktur og vedlikehold av bygg følges opp.

- Det er et svært stort vedlikeholdsetterslep i universitetssektoren, ikke minst når det gjelder museumsbygg. Nå har vi et tidsvindu for å rette på dette, sier Ottersen.

Han venter også at det vil ligge økte ressurser til finansiering av verdensledende miljøer og nye insentiver for EU-forskning i budsjettforslaget.

- Konkurransen om EU-midlene blir stadig hardere, og rammebetingelsene må sette institusjonene i stand til å møte denne utfordringen, sier han.

Budsjett for kvalitet

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen sier at han håper at statsbudsjettet vil bygge opp under det regjeringen har sagt om å bygge opp verdensledende forskningsmiljøer.

- Generelt vil jeg si at jeg håper at vi får et budsjettforslag som bygger opp om kvalitet i universitets- og høgskolesektoren, sier han.

Blant annet mener han at deler av effektiviseringskuttet som universitets- og høgskolesektoren fikk i forrige statsbudsjett bør blir videreført og brukt til å finansiere nyrekruttering av internasjonalt ledende forskere til institusjonene.

- Og så er vi veldig spente på om det kommer noen konkrete nyheter om finansiering, sier Olsen.

Første budsjett som rektor

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) venter rektor Curt Rice på sitt første statsbudsjett som toppleder i sektoren.

- Jeg forventer at regjeringen følger opp de merknadene Stortinget knyttet til finansieringsordningen. Stortinget ba om mer åpenhet om basisbevilgningene, og vi forventer at regjeringen kommer tilbake med hvordan de tenker seg å oppfylle dette, sier Rice, som også er opptatt av prioriteringene i langtidsplanen for forskning som ble lagt fram samtidig med statsbudsjettet i fjor.

- Vi forventer at regjeringen følger opp langtidsplanens prioritering om «fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester», og at dette kommer i form av studieplasser, forskningssatsinger og stipendiatstillinger til relevante fagområder og institusjoner, sier Rice.

Mer til omstilling

Rektor ved UiT - Norges arktiske universitet i Tromsø, Anne Husebekk (bildet under), nøler ikke når hun trekker fram sitt viktigste krav til statsbudsjettet.

- Det må komme midler til omstilling og fusjonsarbeidet, eller såkalte SAKS-midler, i en helt annen størrelsesorden enn det vi har sett i år, sier Husebekk.

- I år har vi fått 11 millioner og det er en dråpe i havet med tanke på hva fusjonene koster. NTNU i Trondheim har vel beregnet sine kostnader til rundt 250 millioner, hos oss vil prislappen ligge rundt 125 millioner, forteller Husebekk.

Tromsø-rektoren er også opptatt av en bedre finansieringsordning i tråd med sine kolleger ved de yngre universitetene, og er spent på det Isaksen legger fram her.