NTNU vil inn i nettverk-staten Japan

Svein Grandums offisielle tittel er ”utsending for forskning, teknologi og høyere utdanning.” Han jobber ved Innovasjon Norges kontor ved Den norske ambassaden i Tokyo. Nylig var han på snarvisitt ved NTNU for å møte noen av universitetets forskningsgrupper som samarbeider med japanske kolleger.

NTNU ansetter egen koordinator for Japan

Før jul ble det kjent at NTNU, sammen med Universitetet i Bergen, ansetter en egen Japan-koordinator, som skal ha til oppgave å hjelpe forskere fra de to universitetene i å komme i inngrep med aktuelle miljø i den sørøstasiatiske øystaten. Det er Grandum som leder arbeidet med ansettelsen av koordinatoren. Grandum, i dag diplomat, er selv utdannet maskiningeniør ved tidligere NTH.

Grandum forteller til UA at man er i sluttfasen med å intervjue kandidatene, man sitter foreløpig igjen med et lite knippe aktuelle navn. Stillingen er foreløpig tidsbegrenset, med to år. Tiltredelse skjer fra månedsskiftet mars-april

Først Brussel, nå Tokyo

Fra før har NTNU en egen EU-koordinator, med sete i Brussel. Massimo Busuoli er italiener med bred erfaring fra forskningsledelse, og oppgaven hans er å hjelpe NTNU-forskere inn i EUs bysantinske irrganger.

Les også: Én milliard fra EU er et realistisk mål

Busuolis kollega i Tokyo vil få et noe annet mandat. I Japan er det ikke et krevende forskningsbyråkrati som er utfordringen, men kulturelle forskjeller.

- Japan er et nettverkssamfunn. Ting skjer i løpende dialog med aktører. Du får ikke sparket i gang et samarbeid i løpet av en konferanse, sier Grandum.

Slike relasjoner må utvikles over tid, og bygges gjennom tillit og personlig kjennskap.

- Forskere som vil komme i inngrep med japanske kolleger må ta det inn over seg, understreker den norske diplomaten.

- Kontakter må pleies løpende gjennom en god porsjon personlig kontakt.

Norge og Japan utfyller hverandre

Det er ikke uten grunn at man går til anskaffelse av en slik tilrettelegger. Flere tunge miljøer ved NTNU har pleid et langvarig samarbeid med japanske søstermiljø, og interessen for Japan later til å være stigende.

- Hva er det ved japansk forskning som virker såpass lokkende på Norge?

- Et viktig stikkord er komplementaritet. Innen området fornybar energi er Norge tradisjonelt sterk tidlig i verdikjeden, mens japanere har sin klare styrke mot sluttbrukersiden. Her kan vi utfylle hverandre, sier Grandum, og legger til:

- Dessuten er Japan som forskningsnasjon verdensledende på en rad områder.

- Men landet har vært inne i en langvarig økonomisk stagnasjonsperiode, både økonomisk og demografisk?

Teknologiske løsninger til en aldrende befolking.

- Det stemmer. Men det er noen særegenheter her, som nyanserer bildet. For eksempel at Japan har en svært høy statlig gjeld målt mot landets BNP, om lag 230 prosent: Det er bare det at kreditorene i hovedsak utgjøres av nasjonens egne innbyggere. Japanske borgere låner altså penger til egen stat. At det er mulig, hviler på den høye graden av samfunnsmessig tillit, sier Grandum.

Han minner dessuten om at den japanske økonomien fremdeles er verdens tredje største.

- Når det gjelder demografien, så er det et faktum at den japanske befolkningen er blitt gammel, og blir eldre. Dette har imidlertid også dannet grunnlag for innovasjon. For eksempel har man kommet langt i å utvikle robotikk, og tilby teknologiske løsninger til en aldrende befolking. Japanere er sanne teknologioptimister, det gjelder også til landets eldre.

LES OGSÅ: - I Japan er kontakt på professornivå viktigst

LES OGSÅ: "Samarbeidet er for lite konkret og bærer preg av for løse kontakter"

Dro til Japan fra Gløs

Hvert år besøker mellom 400 og 600 NTNU-studenter Japan. En del av dem kommer tilbake på utvekslingsopphold. En av dem som ble kjent med Japan på det viset, er Svein Grandum selv.

- Jeg besøkte Japan første gang som fjerdeårsstudent. Det var noe ved land og kultur som fanget meg ganske med en gang, og da det siden bød seg en anledning å komme på utvekslingsopphold, grep jeg sjansen.

Grandums jobb er å være fasilitator for norske virksomheter som ønsker å etablere seg i landet. At denne innsatsen nå styrkes med den prosjekttilsatte koordinatoren, ser han positivt på, og benytter anledningen til å berømme NTNUs engasjement.

- Fra den norske ambassaden i Tokyo oppleves NTNU som meget frampå, ikke bare i norsk men også i internasjonal sammenheng, sier Svein Grandum.

Les også: NTNU-studentar på besøk i Japan

Les også: Fra Japan til NTNU for å lære om likestilling