Fredagslunsj, og snart ex-postdoc Ian Karlin spiser sin siste pizza med kollegene ved instituttet. Om to dager sitter han og kona på flyet tilbake til USA. Årsak: Norsk politi og UDI gjorde tilværelsen ulevelig.
Førsteamanuensis Anne Cathrine Elster og - snarte ex postdoc - Ian Karlin, har begge maker som har slitt med norske utlendingsmyndigheter.Tore Oksholen
– Kona ble et gissel i Norge. Det var ikke til å holde ut.
Karlin tok sin ph.d ved universitetet i Boulder, Colorado. Han kom hit og påbegynte sin postdoc ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap denne høsten. Planen var å bli i Norge i ytterligere to år. Men slik gikk det ikke.
Karlins kone Kathleen Wiley fikk ikke arbeidstillatelse. Amerikanske statsborgere har nitti dagers visumfritt opphold her til lands. Etter det behøver man visum, og om man vil søke arbeid må man ha arbeidstillatelse. Så langt, alt greit.
Et halvt år senere sto saken fremdeles på stedet hvil. Hverken Utlendingsdirektoratet eller Trondheim Politikammer kunne løse saken for dem.
- Vanskelig, men ikke så vanskelig
- Vi fikk stadig ulike beskjeder om hvor lang tid dette ville ta – fra 2-3 måneder hos UDI, til 4-6 måneder hos Trondheimspolitiet. Enden på visa ble 6-8 måneder, forteller Karlin.
Dette, at de svevde i fullstendig villrede om når de kunne påregne at saken var løst, kombinert med at verken UDI eller politiet noen gang kommuniserte med dem direkte, ga prosessen kafkanske dimensjoner.
- Vi visste at det kom til å bli vanskelig. Kathleen jobbet en stund ved den amerikanske ambassaden i Kiev. Vi var forberedt på frustrasjoner. Men vi trodde aldri det kom til å bli så vanskelig som dette, sier Karlin.
- Uutholdelig
Karlins kone har utdanning innen politisk geografi, og planla å ta oppdrag som valgobservatør i land i Øst-Europa i tiden de bodde i Trondheim. Men det var ikke mulig, for om hun forlot Norge etter at de nitti dagene hadde gått, ville hun ikke slippe tilbake inn i landet igjen.
- Hun ble et gissel i Norge. Det er slik jeg ser på den saken, sier Karlin.
- Ikke kunne vi dra på ferie noe sted. Ikke kunne vi besøke slektninger i USA. Det ble ganske så uutholdelig etter hvert.
Dele køen?
Ian Karlin har forståelse for at slike byråkratiske prosesser kan ta sin tid, men alt har en grense.
- Det norske myndigheter behøvde å vite om henne, var at hun ikke er kriminell, og at hennes make har lovlig opphold og ordnede forhold her til lands. Okei – så kan det muligens være nødvendig med noe utvidet bakgrunnssjekk i disse tider. Men det er det.
- Hva mener du bør gjøres?
- Muligens bør man innføre et system som de har i Oslo og i Stavanger, med en slags form for fast track for slike tilfeller som dette. Det virker uhensiktsmessig å putte alle – asylsøkere, arbeidssøkere, forskere, studerende – i samme kø, sier Karlin, og legger til:
- Jeg vet ikke hvorfor det ikke virker. Jeg bare konstaterer at det ikke virker. Og jeg tror situasjonen er verst for oss som kommer fra vestlige land utenfor EU – USA og Canada, og Australia. EU-borgere virker å få sine saker ordnet forholdsvis raskt og greit.
Ett år
Til slutt gikk arbeidstillatelsen hennes igjennom – og da etter at Teknas advokat engasjerte seg direkte i saken. Men det var også da ekteparet ga opp.
- Arbeidstillatelsen ble gitt for ett år! Men jeg skal jo være her i to. Altså innebar det at neste sommer var det på’n igjen. Det orket vi ikke, sier Ian Karlin.
Søndag sitter han og kona på flyet til USA.
Opplevde samme problem
Det var førsteamanuensis Anne Cathrine Elster som rekrutterte Karlin til sitt institutt. Elster har opplevd tilsvarende problemer i forbindelse med at hennes amerikanske mann søkte arbeidstillatelse i Norge. Hun beskriver de frustrerende erfaringene i en artikkel i digi.no.
Som Karlin opplevde hun og ektefellen en langdryg søknadsprosess, preget av sendrektighet og mangel på informasjon. Som i Karlins tilfelle var det først da Teknas advokat engasjerte seg, at UDI fikk fortgang i saksbehandlingen, og de nødvendige tillatelser ble innvilget.
