Statsråd Trond Giske lanserte visjonen om Ocean Space Centre i fjor vinter. Prislappen er på knappe 10 milliarder kroner. NTNU fikk ordre av Giskes departement om å utrede saken, men da status ble presentert i går stilte NTNUs styre seg skeptisk.
10 store. Papiret Trond Giske holder i hånden forteller at Ocean Space Centre antakelig vil koste 10 milliarder kroner, om det realiseres i henhold til visjonen.Tore Oksholen
Nærings- og handelsministeren frontet visjonen med stor entusiasme da den ble presentert ved NTNU i februar i fjor.
- Potensialet når det gjelder matproduksjon er enormt. Verdens folkerikeste nasjoner skal opp på vår levestandard, og de må ha mat. Det samme gjelder energi. Man gjør seg lystig over at Norge er en råvareprodusent, men det er kanskje ikke så dumt. Vårt nærmeste naboland i havet, Island, prøvde seg på kapitalisme uten kapital. Vi er et høykostnadsland, vi er også et høyavansert land, argumenterte en entusiastisk Giske da.
Også Sintef-direktør Unni Steinsmo snakket høyt og varmt om prosjektet.
- Norge behøver storstilt internasjonal satsing innen FoU på olje og gass, energi, mat og mineraler til havs. Dette senteret møter behovet ganske optimalt, uttalte hun ved den anledningen.
Det var et langt mer nøkternt NTNU-styre som fikk seg forelagt status quo i universitetets engasjement under onsdagens styremøte. Her gjorde rektor Torbjørn Digernes rede for den såkalte Konseptutvalgsutredningen for Ocean Space Centre. Her konkretiseres de tiltak som universitetets fagmiljø anser som viktige i dette gigantprosjektet.
- Hvorfor utreder vi egentlig dette, ble det spurt om over bordet.
- Fordi vi har fått beskjed om det, var styreleder Marit Arnstads kontante svar, før hun presiserte at Kunnskapsdepartementet, som normalt er det departement som gir NTNU ordrer, ikke har vært inne i denne saken overhodet.
Det er Giskes departement som står bak pålegget. Marintek er utreder, NTNUs rolle er som samarbeidspartner.
- Vi må passe oss for at vi blir et haleheng til Sintef, advarte styrerepresentant Bjarne Foss, og fortsatte med å spørre om hvordan Ocean Space Centre egentlig henger sammen med NTNUs campusutvikling generelt.
Foss mente at universitetet kunne fått vel så mye igjen for pengene om man brukte dem på investeringer i spesiallaboratorier og doktorgradskandidater.
Morten Loktu fulgte på:
- Vi må være klar på hva det er NTNU behøver i denne saken.
Lab'er for dyre til bruk
Rektor advarer i notatet til styret om at laboratoriene som er beskrevet i Ocean Space Centre kan bli for dyre til at NTNU får råd til å bruke dem.
“… de største laboratoriene [vil] bli for dyre til å brukes rutinemessig i NTNUs utdannings- og forskningsvirksomhet dersom det ikke etableres særskilte finansieringsordninger for å gjøre dem tilgjengelige”, heter det.
I styrenotatet legges det opp til en minimums- og en maksimumsløsning, basert på alternative vekstscenarier for studenter ved Institutt for marinteknikk. I minimumsløsningen legger man opp til beskjedne investeringer. Styrelederen luftet videre muligheten for at styret i det foreløpige vedtaket tok inn en formulering om at man foretrekker en minimumsvariant. Konklusjonen ble likevel et vedtak med en presisering om at det må ta hensyn til innspillene som kom over bordet under styrets behandling.
Campusutvikling: - Go!
Rektor ba også styret om utvidede fullmakter i sine bestrebelser på å få hånd om tomtene mellom Gløshaugen og Samdundet - i første rekke Fengselstomta og Statsarkivet. Det fikk han, med akklamasjon.
- Dette intitiativet har min fulle støtte. Det ville være galematias om vi ikke prøver. Så får vi se hvor realistisk det er, sa Morten Loktu, og fikk følge av andre representanter som tok ordet i saken.
