UiBs rektor tar et oppgjør med myter

Bakgrunnen for innlegget som Forskerforum publiserer er en kronikk direktørene ved UiS og HiOA og assisterende direktør ved UiA skrev i Aftenposten i forrige uke: Der heter det blant annet at «De eldste universitetene forsker klart mest og får klart mest penger til forskning. Men de er ikke i nærheten av å være så produktive som de nye universitetene og deler av høyskolesektoren.»

Det har fått UiB-rektor Dag Rune Olsen til å reagere. Han viser til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes database for statistikk om høgre utdanning, som han mener gir «et ganske annet bilde av fakta enn det noen av våre kolleger prøver å overbevise bevilgende myndigheter om».

- Selv om høyskolene har hatt en svært så gledelig høy prosentvis økning i sin publisering de siste årene, har de fortsatt et langt stykke igjen før de når de samme resultatene som breddeuniversitetene, også om man tar hensyn til medgått forskningstid, skriver Olsen.

Han viser også til påstander om at høyskolene er «absurd diskriminert gjennom skjevheter i fordelingen av basisbevilgningen», og at breddeuniversitetene har «en skjult milliardstøtte».

- I følge enkelte representanter fra våre «nye» og kommende universiteter, kan forskningen drives langt mer effektivt hos dem enn ved «de gamle» breddeuniversitetene. Påstanden underbygges gjerne ved å hevde at publiseringspoengene per faglige årsverk er nærmest lik mellom lærestedene, dersom det tas hensyn til at høyskolenes forskere kun har 25 prosent forskningstid.

- Vi får nesten inntrykk av at forskerne ved UiB, NTNU eller UiO, som i prinsippet skal ha mer forskningstid, skusler vekk offentlige midler gjennom lav effektivitet og lite relevans, skriver Olsen.

Han viser blant annet til at om man legger bevilgningstall per institusjon til grunn, så ser man at de gamle breddeuniversitetene gir mer forskning per bevilget krone enn de øvrige institusjonene. Dette kan dels forklares med at disse i større grad får tilslag på konkurranseutsatte forskningsmidler.