Vil bruke NTNU-forskning til å “redde” vinteren

NTNU-stipendiat Sondre Auganæs jobber med svenske innovatører om å samle opp fallende snø under skiarrangementer. Nå håper han på et helnordisk samarbeid.
Bildet er fra en testrigg i Meråker denne vinteren. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Bildet er fra en testrigg i Meråker denne vinteren.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

Klimaforskningen tilsier at framtidens vintre kan bli våtere og mildere, og så langt har denne vinteren vært preget av uvær og lite snøfall. Det lever NTNU-stipendiat Sondre Auganæs helt greit med.

– Det er jo så klart veldig trist at vinteren har vært så snøfattig så langt, men det gir jo oss gode forutsetninger for å teste ut bruken av teknologien vår, sier han.

Sondre Auganæs (t.h) og Erik Melin Söderström samarbeider om å lagre fallende snø som kan brukes til skiarrangementer. 
        
            (Foto: Jahn Ivar Kjølseth)

Sondre Auganæs (t.h) og Erik Melin Söderström samarbeider om å lagre fallende snø som kan brukes til skiarrangementer.  Foto: Jahn Ivar Kjølseth

 

Auganæs er stipendiat ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, og er tilknyttet Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT). Han jobber for tiden med utviklingen av såkalte “snøgjerder” innenfor Snörik-prosjektet som skal ta vare på fallende snø i fjellområder.

– Det faller jo fortsatt en del snø i fjellene, men de områdene er også utsatt for sterk vind og snøen har derfor lett for å blåse vekk. Tanken er at gjerdene skal hindre snøen i å bli tatt av vinden, og heller bli samlet opp, slik at den kan brukes til blant annet skiløyper.

Det håpes nå at disse snøgjerdene kan sikre gode skiforhold i fjellet, og ifølge Auganæs har de tatt inspirasjon fra samferdsel.

– Det er en for så vidt gammel teknologi egentlig, siden lignende gjerder har blitt brukt i fjelloverganger for å hindre snø i å legge seg på bilvei og på togspor. Vi har bare modifisert denne teknologien litt, slik at gjerdene skal samle opp snøen mer effektivt, sier Auganæs.

Samarbeider med Ski Tour

Auganæs samarbeidet med SIAT allerede under sin masteroppgave som omhandlet snøproduksjon ved Granåsen-anlegget i Trondheim. Han har vært tilknyttet snøgjerde-prosjektet siden 2018, og jobber tett med Erik Melin Söderström, som er prosjektleder ved Peak Innovation i Östersund.

– Vi har allerede jobbet med bevaring av snø en stund ved våre kontorer i Sverige, og vi ble etter hvert oppmerksom på SIAT og NTNU, og forskningen de drev med. Vi skjønte jo fort at vi drev med mye av den samme forskningen og forhørte oss om et eventuelt samarbeid, forteller Söderström.

De startet et forprosjekt i 2016, og er nå samarbeidspartnere i det norsk-svenske Snörik-prosjektet, som skal avsluttes i år. Denne vintersesongen har de samarbeidet med Ski Tour om testing av utstyret.

– De blir testet denne vinteren i Vålådalen. Vi har tre forskjellige design på gjerdene, med ulik dekningsgrad, så har vi målepinner bak de ulike gjerdene for å se hvor mye snø de klarer å lagre opp gjennom vinteren, sier Auganæs.

– Vi ser jo allerede forskjellige resultater, og klarer å estimere hvilket design vi bør bruke på ulike deler av fjellet, legger Söderström til.

Gjerdene skulle også testes ut over passasjen Storlien-Meråker under Ski Tour den 20. februar, men det gikk ikke helt som planlagt.

– Det ble så mye vind at skiløperne måtte ta en annen rute enn den som var planlagt, og det var jo langs den ruten gjerdene var plassert. Det var litt skuffende å ikke kunne se produktet sitt på TV under løpet, men det var uansett ikke forsvarlig å kjøre originalruten med så mye vind, sier Auganæs.

Vil opprette “Snø-institutt”

Både Auganæs og Söderström mener gjerdene kan bidra til at skisporten og dets arrangementer kan bestå i framtiden selv om snømengden kan minke.

– Det pågår masse forskning og prosjekter for tiden for hvordan man kan sikre snø om vintrene i årene framover. Snow for Future-prosjektet ved SINTEF, PROSNOW i Frankrike, og “Snøfarmen” ved NTNU Gjøvik, for å nevne noen, sier Söderström.

I dag er det mange skianlegg som produserer egen snø, men Auganæs mener ivaretakelse av fallende snø blir bare mer viktig i et bærekraftsperspektiv.

– Snøproduksjon krever mye energi, spesielt under plussgrader. I minusgrader har man en energikostnad på kanskje 1-5 kW i timen per kubikkmeter snø. Til sammenligning har man i plussgrader en energikostnad på 20-30. I tillegg til produksjon så må denne snøen lagres, oppbevares og fraktes. Det blir mindre bærekraftig i lengden, og derfor kan det være bedre å heller lagre fallende snø på fjellet. Da slipper man energibruken ved produksjon og frakten blir kortere, utdyper Auganæs.

Han og Söderström mener samarbeidet mellom NTNU og Peak Innovation har fungert godt, og de håper å kunne ekspandere det videre samarbeidet.

– Håpet er jo at vi kan skape et slags felles “Snø-institutt” med alle de nordiske landene. Vi merker at interessen for bevaring av snørike vintre er stor hos både forskningsinstitusjoner, idrettsutøvere, og hos mannen i gata. Derfor er det viktig at de nordiske landene bruker sine felles ressurser godt og samarbeider, i stedet for at vi alle forsker på det samme hver for oss, sier Auganæs.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Et virus skal ikke stoppe meg!

To ganger i året går Klovneløpet av stabelen i studentbyen Trondheim. På grunn av koronaviruset gjennomføres vårens etappe med én mann – og ikke i Trondheim.

Kommentar:

Åpne landskap post covid-19

Det skal bli interessant å følge NTNU-ledelsens kamp for å tvinge ansatte med cellekontor ut i åpne landskap til høsten. Pleksiglassprodusentene kan gå gode tider i møte.

Forskningsleder går av etter konflikt med EU

Professor Mauro Ferrari går av som leder for Det europeiske forskningsrådet (ERC) i frustrasjon over måten koronapandemien håndteres på i EU. Men han var allerede bedt om å trekke seg.

Doktorkandidat overlevar på under 3000 kroner i månaden

Når han har betalt husleiga, har doktorkandidat Seid Mussa Ahmed 2648 kroner igjen å leva av. Statsråd Henrik Asheim vil no ta opp situasjonen til internasjonale studentar.