46 millioner til NTNU-forskere. Dette går pengene til

Søndag delte Forskningsrådet ut midler til en rekke takknemlige forskere.

I alt 374 millioner ble delt som følgende: 

• 160 millioner kroner går til fire toppforskerprosjekter med mål om å utvikle verdensledende forskningsmiljøer. 
• 198 millioner kroner går til banebrytende forskning av høy kvalitet gjennom ordningen Fripro. 
• 16 millioner kroner går til åtte spesielt dristige forskningsidéer gjennomført av forskere tidlig i karrieren.

I alt fire NTNU-forskere fikk midler til sine prosjekter. En som innen kategorien «toppforsker» og tre innen kategorien «Radikale forskningsidéer i tidlig karriere».

Se den fullstendige oversikten over forskningsprosjekter som fikk midler i denne omgang i bunnen av saken.

Energi- og klimaomstilling

Professor i teknologi- og vitenskapsstudier Tomas Moe Skjølsvold fikk hele 40 millioner til prosjektet «Feasibility: The socio-political & techno-economic craft of enabling twin transitions».

- Kort sagt handler prosjektet om hvordan energi- og klimaomstilling faktisk blir til i praksis, hvorfor det har en tendens til å stoppe opp og hva vi kan gjøre med det, forteller Skjølsvold.

I prosjektet arbeider Skjølsvold og hans kolleger dermed med et grunnleggende spørsmål: Hva er det som gjør at samfunn vurderer energi- og klimaomstillingsstrategier som gjennomførbare eller ikke?

- Motiverende

Skjølsvold synes det er ekstra motiverende at fagfeller ser verdien i ideen hans.

- For meg er det også svært viktig at tildelingen gjør det mulig å bygge et tett samarbeid mellom sterke fagmiljøer ved NTNU, Fridtjof Nansens Institutt og Universitetet i Oslo, samt med gode internasjonale partnere.

Midlene skal i hovedsaklig gå til forskningstid ettersom prosjektet er organisert på tvers av tre norske institusjoner og fire disipliner.

- Det skal ansettes én stipendiat innen hvert fagområde. I tillegg gir prosjektet rom for at erfarne seniorforskere kan bidra aktivt, både nasjonalt og internasjonalt, forteller han.

Et sentralt mål er å få forskere fra samfunnsvitenskap og humaniora til å arbeide tett sammen med forskere som utvikler tekniske og økonomiske energimodeller.

- Slike modeller spiller en viktig rolle i politikkutforming, men fanger ofte ikke opp politiske konflikter, sosiale ulikheter eller lokale forhold. Å bygge bro mellom disse kunnskapstypene er spennende, men også tidkrevende, forklarer han.

Hennes første Fripro-søknad

For postdoktor Johanne Haugland var dette første gang hun søkte midler fra Fripro. Hun har fått 2 millioner til prosjektet «Into the wild: A geometric model for almost gentle algebras». 

Haugland synes det er helt fantastisk å ha nådd gjennom det trange nåløyet.

- Som midlertidig ansatt er det å få støtte gjennom denne typen tildelinger helt avgjørende, både for forskningen i seg selv og for framtidige karrieremuligheter, forklarer hun.

Postdoktoren håper at midlene vil gjøre det mulig å utvikle metoder for å gjøre det lettere å arbeide med en klasse av såkalte "ville algebraer". 

- Ville algebraer er matematiske strukturer med en veldig kaotisk og uoversiktlig oppførsel der det er et stort behov for en sterkere verktøykasse. Målet med prosjektet er å være med på å utvikle en slik verktøykasse ved å etablere koblinger mellom disse algebraiske strukturene og et geometrisk rammeverk.

Potensialet til et edderkoppnett

Chao Gao er førsteamanuensis ved Institutt for maskinteknikk og produksjon. Han får 2 millioner til sitt prosjekt «A bioinspired strategy for energy dissipation via controlled random topologies».

Prosjektet skal utforske en ny måte å lage materialer som ligner edderkoppnett, der strukturen ikke er helt tilfeldig, men følger bestemte mønstre.

- Målet er å utvikle kunnskap som kan brukes til å lage lette materialer som er motstandsdyktige mot skade og egnet for et bredt spekter av industrielle anvendelser, forklarer Gao.

Gao tror han fikk tildelingen fordi prosjektet fyller et tydelig kunnskapshull og kan bidra til å løse dagens industrielle utfordringer.

- Tildelingen motiverer meg til å jobbe videre med å etablere et grunnlag for videre forskning, sier han.

- Kan endre hvordan vi studerer hjernen

Guglielmo Genovese er førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap. Han har fått 2 millioner til prosjektet «Measuring glutamate distribution in cellular and sub-cellular compartments with non-invasive imaging».

- Å motta denne bevilgningen er svært spennende og betydningsfullt for meg. Den anerkjenner potensialet i en idé med høy risiko og stor gevinst, og gir meg muligheten til å utforske en retning som virkelig kan endre hvordan vi studerer den menneskelige hjernen, forteller han.

Prosjektet, kalt MultiGlu, har som mål å utvikle den første ikke-invaderende metoden som kan vise hvordan glutamat er organisert inne i hjernecellene våre. Dette er noe som i dag ikke kan måles hos mennesker.

- Glutamat spiller en sentral rolle i hvordan hjerneceller kommuniserer, og selv små forstyrrelser kan bidra til tilstander som migrene, Alzheimers sykdom og andre nevrologiske lidelser, forteller Genovese.

Ved å kombinere to avanserte MR-teknikker på en ny og innovativ måte, håper Genovese og hans samarbeidspartenere å utvikle et verktøy som kan avdekke om glutamat er lagret ulikt i friskt og sykt hjernevev. 

- På lengre sikt kan dette bidra til å oppdage tidlige tegn på sykdom og gi bedre forståelse av hvordan hjernefunksjonen endrer seg over tid, forklarer han.