NTNU vil at flere skal vintersykle

Det kuttes stadig flere parkeringsplasser ved NTNU, og målet er at flere skal komme seg til jobb til fots, på sykkel, eller ved å benytte seg av kollektivtransport i årene fremover. 

Reduksjonen i antallet parkeringsplasser skyldes primært campussamlingen som skal skal foregå frem til 2030. Det blir da mindre arealer til parkeringsplasser og maks 20 prosent av dagens bilparkeringer skal bevares. 

- Vi med små barn taper når parkeringen forsvinner

I Reisevaneundersøkelsen for 2025 har NTNU forsøkt å kartlegge hvilke reisevaner ansatte har for å komme seg til og fra jobb (undersøkelsen er kun utført på NTNU-ansatte i Trondheim). 

Mange parkerer sykkelen om vinteren 

I undersøkelsen oppgir flest, 39 prosent, at de sykler eller sparkesykler til Campus Øya og Campus Gløshaugen om sommeren. 

Ansatte på Dragvoll er minst ivrige på å ta sykkelen fatt. 30 prosent oppgir at de vanligvis velger sykkelen i sommerhalvåret. Dette er en lavere andel enn ved de andre campusene i byen.  

Om vinteren er det naturlig nok litt færre som benytter seg av sparkesykkel og sykkel. Den største andelen vintersyklister befinner seg på Gløshaugen. Der oppgir 17 prosent at de vanligvis velger sykkel. 

NTNU reduserer parkeringstilbudet: - Flere må sykle eller reise kollektivt i fremtiden

Rett bak kommer  campusene Kalvskinnet og Øya. Der sykler eller sparkesykler 14 prosent om vinteren.  Også om vinteren er det færrest ansatte som velger sykkel og sparkesykkel ved Dragvoll, med 10 prosent. 

I dag er det billigst og flest tilgjengelige parkeringsplasser ved Dragvoll, så det er kanskje grunn til å anta at tilgjengelighet og pris påvirker får flere til å velge bort sykkelen her.

Kai-Arne Riersen, seniorrådgiver ved Seksjon for bærekraftig eiendomsutvikling synes det er gledelig at NTNU har mange syklende i dag. Men han forteller at NTNU jobber med å øke andelen vintersyklere.

I høst ble det derfor Mobilitetsdagene i NTNU arrangert. Dette er et prøveprosjekt med mål om å få flere til å sykle om vinteren. 

Det ble da opprettet stands med sykkelservice og mulighet til å få skiftet til piggdekk. Noen av standene hadde forhåndsbooking og noen hadde oppmøte på stand. De opplevde står pågang, ifølge Riersen. 

- Nå som det stadig kuttes flere parkeringsplasser, på hvilken måte ønsker dere at flest mulig skal ta seg frem til jobb?

- Vi har tro på at andelen syklende, gående og kollektivreisende vil øke i årene fremover i takt med redusert tilbud av privatbilparkering, økte priser på parkering og mer urbane reisevaner, sier han. 

Sykkelparkeringer og garderober

Ifølge Riersen har NTNU nå startet jobben med å tilrettelegge for at flere skal sykle, gå eller reise kollektivt til/fra jobb i årene fremover. Dette innebærer blant annet et samarbeid med reiserådgivertilbudet til Miljøpakken i Trondheim kommune Hjem-Jobb-Hjem. De skal bistå NTNU i å bli bedre på å tilrettelegge og planlegge for at flere skal reise miljøvennlig.

- Vi har også brukt mye tid på å kartlegge dagens sykkelparkeringer, hvilke som er mye i bruk og hvilke sykkelparkeringer som kommer i Campussamlingsprosjektet, sier han. 

Videre forteller han at at vil se på garderobefasiliteter i tiden fremover. For når flere sykler vil flere trenge garderobe og dusjfasiliteter.  

-  Dette gjør vi med visuelle tellinger og observasjoner og med å involvere de ansatte til innspill og dialog. Dette blir fokus på nyåret.

- Ifølge Nasjonal reisevaneundersøkelse 2024 for Trondheimsregionen, var det 9,8 prosent som benyttet seg av sykkel i 2024. Sammenlignet med disse tallene ligger NTNU godt innenfor kommunegjennomsnittet. Hva tenker du om det? 

- Undersøkelsen skiller ikke på sentrumsnære virksomheter og de som ligge i utkanten. Dermed blir ikke sammenligningen så god. Skal vi sammenlikne, må det være mot store virksomheter som ligger i bysonen der det er begrenset med parkering for privatbiler. De ligger betydelig høyere på miljøvennligere mobilitet enn snittmålingene, som også tallene for NTNU viser, sier han. 

Trondheim når ikke målet 

NTNUs ambisjoner om at flere skal velge sykkelen fremover samsvarer godt med Trondheims mål om å være Norges beste sykkelby, ifølge Miljøpakkens «Sykkelstrategi for Trondheim 2014-2025».

Et av målene i strategien er at det skal være en dobling i antallet syklister fra 2009 til 2025, fra 7,5 prosent syklende i 2009/2010, til 15 prosent i 2025. 

Omregnet til antall sykkelturer tilsvarer dette en økning fra 40 000 til ca. 100 000 i snitt per dag.

I årets siste måned i 2025 er det lite som tyder på at dette målet er innen rekkevidde. Det har vært en forsiktig økning i antallet syklister de siste fem årene ifølge Nasjonal reisevaneundersøkelse 2024 for Trondheimsregionen. 

Ifølge undersøkelsen var det 9,8 prosent som benyttet seg av sykkel i 2024. Det er en liten økning fra 2023 der 9 prosent syklet, og 2022, der 8,8 prosent benyttet sykkel. 

Selv om det har vært en marginal økning syklende de siste fem årene er det usannsynlig at andelen syklister har økt med i overkant av 5 prosentpoeng fra 2024 til 2025 basert på økningen i det foregående årene.  

Utslippsfri innen 2050? 

Byrådet ønsker å gjøre Trondheim klimanøytral innen 2030. Det kan gjøres ved at klimagassutslippene i byen kuttes minst 80 prosent til 2030, sammenlignet med 2009. Da blir byen utslippsfri til 2050.

For å oppnå dette klimamålet må biltrafikken ned. Et virkemiddel til dette er å forby gjennomkjøring i Midtbyen. Byrådet foreslo derfor i november i år å forby gjennomkjøring i Midtbyen. I stedet skal sentrum deles inn i soner, der man må kjøre inn og ut i samme sone. 

Opprinnelig skulle den store samferdselsplanen behandles 18. desember. Nå er den utsatt til bystyremøtet i slutten av januar. Utsettingen skyldes at politikere ville ha mer informasjon for planen skulle behandles, ifølge Adresseavisen.