Alternativ undervisning uten dekning i ødemarka

Høsttåka ligger tykt over Jonsvatnet og dugg drypper fra trærne. Etter å ha tatt av mot Draksten og parkert ved inngangen til en skogsvei, er det enda en liten time til Schivevollen. Nå til fots, for å komme helt fram til Trondheims minst moderne undervisningslokale.

Studentene er delt inn i grupper for å løse Farmen-inspirerte oppgaver. De har igjen delt seg opp for å få tid til å løse oppgavene. Mikkel Henninen og Stein Bratseth har fått ansvar for å finne avstanden til et naust på den andre siden av Hestsjøen. De har funnet ut at den beste metoden for å løse oppgaven er å slå sammen to grytelokk og beregne avstanden utifra lydens hastighet. Derfor har Bratseth tatt bena fatt over den våte myra langs Hestsjøen for å overta grytelokkene fra gruppa før dem. Problemet er bare at den andre gruppa tar båt tilbake, og den strabasiøse fotturen blir forgjeves.

- Er du angiver, eller?

Henninen lar underviser Alex Strømme gjennomgå for at det ikke er flere sett med grytelokk. Tiden blir knapp, og tospannet Henninen og Bratseth innser at de ikke har tid til å dra til den andre siden på nytt.

- Jeg overhørte noen på den andre gruppa si at det var 1,25 sekunder før lyden nådde fram. Vi kan bare regne ut ifra det, sier Henninen.

- Er det lov å bruke de andres målinger?

- Er du en angiver, eller? Dette er vel innafor. Som lærere må vi forvente at elevene kommer med kreative løsninger, sier Henninen.

Driften på Schivevollen kan spores tilbake til 1700-tallet, men siden 1950-tallet har det vært ubebodd. For fire år siden tok NTNU stedet i bruk.

I alt 45 studenter fra PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning) har funnet veien til setra for en noe annerledes sesjon i faget naturfagdidaktikk. Dette er kommende lærere med minimum 60 studiepoeng i biologi, kjemi eller fysikk. Noen av dem med doktorgrad, noen siv.ing.-er og noen mastere.

- Selv om du har en doktorgrad i kjemi, skal du kanskje undervise en 8.-klasse i biologi. Læreren skal engasjere, og eleven skal undre. Samarbeidsløsning er viktig kompetanse. Vi kaller dette undersøkende naturfagundervisning, sier dosent Alex Strømme, som har laget opplegget på Schivevollen sammen med stedets prosjektleder, universitetslektor Bård Knutsen.

Frakoblet internett og mobil

Vi fortsetter å blande oss inn i oppgaveløsningen - nå hos en gruppe som skal måle høyden på et tre. De fire gruppemedlemmene er nemlig i ferd med å måle skyggens lengde når vi påpeker at den nok ikke har samme lengde som treet.

- Vi har en viss formening om lengden, men måler skyggen for å se om vi er helt på jordet, sier den ene mens de andre ser noe undrende ut.

Løsningsforslaget vi ser i etterkant viser imidlertid at de ikke var helt på jordet. Ved å vite sin egen kroppshøyde og å måle lengden på sin egen skygge, kan de nemlig få et forholdstall som de kan gange opp med lengden på treets skygge.

Moderne og elektroniske hjelpemidler og undervisning står som regel sterkt for de kommende lærerne, men her er det det stikk motsatte som gjelder. Schivevollen er helt frakoblet mobildekning og internett.

- Studentene går tungt inn med sin fagkompetanse for å løse oppgavene, og det er ikke lette oppgaver. Samtidig er det mye pedagogikk i å forklare hvordan de løser oppgavene, sier Strømme, som mener konsentrasjonen og roen blir en helt annet på stedet når man er frakoblet omverdenen.

- Å undre er en viktig kompetanse

Strømme forteller også at det er et poeng å praktisere variasjon i opplæringen, for i skolen skal det være tilpasset opplæring. Under samlingene på Schivevollen skal studentene selv få kjenne litt på kroppen hva de selv trenger hjelp til.

- Noen er flinke med nesa i boka, mens andre er mer praktisk rettet. Vi håper studentene kan lære litt om det her, sier Strømme.

Når UA er med på setra er det andre gang det Farmen-inspirerte opplegget kjøres. Tidligere har de tatt med skoleklasser og hatt stasjonsundervisning, men Strømme tror oppgaveløsningen gir mer læring.

- Å undre er en viktig kompetanse som de skal ta med seg videre til elevene, sier han.

Noe av det spesielle med Schivevollen er et det ligger i den rødlistede naturtypen slåtteeng.

PPU-studentene blir delt inn i fire lag, der de ulike fagbakgrunnene skal være representert.

- Det er interessant å lytte til diskusjonene. Det er der læringa skjer, sier Strømme mens han følger med på en gruppe som forsøker å finne avstanden over Hestsjøen, like nedenfor setra.

- Det å finne løsninger her har mye til felles med lærer-elev-kommunikasjonen vi ønsker. De skal finne svaret sammen og utfylle hverandre.

- Hvor mye veier et egg?

Oppe ved gårdsbygningen jobber en gruppe iherdig med å løse oppgaven som går ut på sette sammen utdelte ingredienser til en energibar egnet til en deltaker i Birkebeinerrennet.

- Skal dette dekke hele energibehovet for løpet?

- Er ikke det 50 mil?

- Hvor mye veier et egg?

Spørsmålene hagler og tida er i ferd med å renne ut.

- Vi bruker grove kunnskaper om hva som er bra å ha når man trenger energi. Det er karbohydrater, fett, protein, salt, og så må vi ha litt smak, forklarer Kit Hohler.

- Hvordan vet dere hvor mye dere skal ha av hver ting?

- Vi har ikke noen idé om forholdet her. Det går litt på slump, sier Hohler.

- Vi må begrunne hvorfor dette er bra, minner Håkon Nordhagen om.

- Ja, skriv ned nå: Her har vi en fin balanse av karbohydrater, fett og salt. En bar som dekker alle behov, dikterer Hohler.

Begrunnelsen og presentasjonen av hvordan oppgaven ble løst er nemlig en viktig del av konkurransen - og ikke minst læringen.

Ekstatisk soppjakt

Entusiasmen er dempet når naturforvalter Tijana Gajic fra miljøenheten i Trondheim kommune tar ordet for å snakke om sopp.

- Dette er spiss giftslørsopp som jeg fant på vei hit. Den må dere holde dere unna. Nå skal vi forsøke å finne beitemarkssopp her. Det finnes 150 typer i Norge. 100 av dem er rødlistet, og mange fins bare på slåtteeng, slik vi har her, forteller hun uten å få særlig respons.

Studentene stiller seg opp nederst på enga for å gå manngard, og stemninga stiger raskt når en student finner sopp før letinga er ordentlig i gang. Den ene etter den andre roper "sopp!", og det går sport i å finne de mest sjeldne. I løpet av en halvtime er Gajics plastboks fylt med 20 forskjellige typer. Tror hun iallfall.

- Det er kjempevanskelig å skille noen av dem fra hverandre, selv med mikroskop. De må DNA-undersøkes, sier soppeksperten.

- Det hørtes egentlig ganske trasig ut å gå på knær for å lete etter sopp, men det var veldig artig, sier student Anne-Lise Olsen mens medstudent Siri Harsem nikker enig.

- Den beste måten å lære bort er jo å gå rundt og vise frem og forklare. Det inspirerer mye mer enn klasseromsundervisning, og det er noe vi tar med oss, fortsetter Olsen.

- Fagene skal vi jo allerede kunne, men det er spennende å lære ulike metoder å engasjere elevene i felten på. Vi er jo ikke her for å lære biologi, fysikk og kjemi, men hvordan vi kan lære det bort, sier Harsem.

Frem til nå er det Program for lærerutdanning som har benyttet seg av Schivevollen, men det er åpent for andre NTNU-ere også.