UA har tidligere skrevet om at daværende student Hanne Daltveit og hennes medstudenter ved masterprogrammet Electronic systems design mener NTNU kunne gitt dem tittelen sivilingeniør. Studentombud Lennart Soligard har hatt dialog med studentene om saken.
– Studentene kontaktet ombudet på vårparten for å ha noen å tenke høyt med og for å diskutere problemstillingen. Jeg ga, som studentombud, råd og veiledning om regelverket, sier Soligard.
Studentene mente deres studieretning tilfredsstilte Universitets- og høgskolerådets (UHRs) retningslinjer for å få tittelen sivilingeniør på vitnemålet. De henviste til NTNUs egen studieforskrift, §2-11, fjerde ledd.
– Jeg tenker at NTNUs studieforskrift kunne vært tydeligere på at NTNU også stiller egne krav i tillegg til de som fremgår av UHRs retningslinjer, sier Soligard.
Rektor Tor Grande sier nå at de vil se nærmere på studieforskriften for å gjøre den tydeligere, les mer lenger ned i saken.
Stridens eple er altså NTNUs studieforskrift paragraf 2-11, punkt fire. Her står det at masterprogram som tilfredsstiller Universitets- og høgskolerådets (UHRs) vilkår til opptakskrav og fagsammensetning gir den beskyttede tittelen sivilingeniør som tilleggsbetegnelse på vitnemålet.
UHR krever blant annet at studentene skal ha ingeniørfaglig bakgrunn.
– Så vidt meg bekjent er det fire av seks studieretninger som krever ingeniørfaglig bakgrunn hos Electronic systems design. Ifølge UHR er det mulig å vurdere tittelen på studieretningsnivå. Men NTNU har valgt å vurdere programmet under ett, forklarer Soligard.
NTNU vil altså at hele studieprogrammet skal oppfylle kravene, og ikke bare den enkelte studieretning, mens UHR åpner for at begge deler er mulig.
I tillegg stiller NTNU krav om komplementæremne og arbeidslivserfaring, noe som ikke ligger inne i UHRs retningslinjer.
– Når det gjelder å legge til grunn egne krav om komplementæremner og arbeidslivserfaring, så tenker jeg at det burde ha framgått av NTNUs studieforskrift at NTNU også legger til grunn egne krav i tillegg til UHRs retningslinjer, sier Soligard.
Han forstår godt at studentene har stilt spørsmål i denne saken.
– Studentene har argumentert fra sitt ståsted basert på studieforskriften, som i dag kun henviser til UHRs retningslinjer. Hvis NTNU hadde presisert i forskriften sin at de stiller egne krav i tillegg til retningslinjene i UHR, ville det nok vært enklere for studentene å forholde seg til, mener han.
NTNU-rektor Tor Grande skriver i en mail til UA at NTNU har forståelse for at studentene har et annet syn enn NTNU i denne saken.
Rektor Tor Grande vil se på hvordan de kan gjøre det tydeligere at NTNU har tilleggskrav.Foto: Synne Mæle
– I lys av den uklarheten som har oppstått vil vi se grundig på hvordan vi kan gjøre dette tydeligere, slik at det fremgår klart av § 2-11 i studieforskriften at NTNU kan ha tilleggskrav, sier Grande.
Kommer med anbefalinger til NTNU
Soligard jobber med mange saker som angår forholdet mellom studenter og NTNU, og får mange henvendelser.
– Studentene setter pris på at de kan diskutere saken sin med meg. I årsrapportene mine kan jeg komme med anbefalinger til NTNU om retningslinjer og prosedyrer som kan forbedres for å bedre studentenes rettssikkerhet, sier Soligard.
– Det er sårbart at ordningen er bemannet med kun én person, stillingen vil i realiteten stå ubemannet om jeg skulle ha behov for lengre fravær i jobben i framtiden, sier Soligard.
