Ytring
Den problematiske lesingen
Informasjon formidles stadig oftere gjennom lyd, bilder og interaktive medier. Webjørn Rekdalsbakken mener ungdommene er bedre rustet for framtidens informasjonsstrøm enn Pisa-resultatene gir inntrykk av.
Webjørn Rekdalsbakken mener ungdommene er bedre rustet for framtidens informasjonsstrøm enn Pisa-resultatene gir inntrykk av.
Foto: Privat
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Siden Johann Gutenberg omkring 1450 forbedret boktrykkingen ved å bruke løse bokstavtyper i bly, har bøker vært vår hovedkilde til informasjon.
I dag krever deltakelse i samfunnet at du kan lese og skrive. Det skrevne ord har formet våre liv i mer enn 500 år. Men de årlige PISA-rapportene om ungdommens kompetanse i lesing og skriving viser nedslående resultater for Norge.
Stadig flere får problemer med å lære seg å lese. Lesing er ikke enkelt, det grenser nesten til tvang. For de fleste av oss krever det flere års innsats på skolebenken. Man må sette sammen bokstaver til ord, ord til setninger, setninger til mening. Dette er en lineær sekvens, som er helt ulik den måten man i dag mener hjernen fungerer på. Noen greier aldri å beherske denne teknikken. De får en diagnose.
Hjernen vår arbeider med bilder, assosiasjoner, sammenhenger og relasjoner. Den skaper indre modeller av verden ved hjelp av alle de sanseinntrykkene den mottar utenfra. I dag har vi tilgang til en informasjonsflyt som i mye større grad tilfredsstiller denne prosessen. For første gang har menneskene verktøy som kan kombinere inntrykk fra skrift med lyd, bilder, animasjoner og 3D-effekter.
Denne situasjonen vil omforme hele vår informasjonsforståelse og gi en langt sterkere påvirkning enn det skrevne ord alene. Ikke minst gir det unike muligheter for å levendegjøre og tilpasse læreprosessen på alle trinn i skolen. De som har evnen til å benytte og påvirke denne informasjonsstrømmen, vil ha de beste forutsetningene for å lykkes i framtidas samfunn. Å kunne bruke denne informasjonen på en forsvarlig måte i en skapende prosess er krevende, kanskje like vanskelig som å lære å lese.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Vi står overfor et grunnleggende skille mellom før og nå, men menneskets natur er konservativ og stritter imot det som er fremmed. Vi bør heller være litt ydmyke og åpne i forhold til den nye situasjonen, for den forsvinner ikke. Det kreves endringsvilje, og her mener jeg ungdommen er bedre rustet enn oss voksne.
De unge gamerne er sannsynligvis de som vil kunne håndtere denne situasjonen best. På dette området står det nok langt bedre til med norsk ungdom enn det PISA-resultatene gir inntrykk av. Denne nye kompetansen vil definere vinnerne i framtida. Vi som ikke greier å tilegne oss den, vil falle utenfor og får kanskje en diagnose.
