Ytring

Selvstendighet er en forutsetning for kunnskap – teknologisk suverenitet er intet unntak

I fjor ble Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) nektet tilgang til sin e-posttjeneste. De og NTNU bruker samme leverandør for e-post, Microsoft.

Atle Øvestad og Studenttinget savner en helhetlig strategi rundt teknologisk suverenitet fra NTNU.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Episoden illustrerer et bekymringsverdig faktum: Mange virksomheter i Europa er helt avhengige av amerikanske leverandører – leverandører som amerikanske myndigheter kan pålegge å utlevere sensitive data eller til å nekte tilgang for organisasjoner de ikke liker. Dette synes vi i Studenttinget er svært problematisk.

Dette gjelder særlig for UH-sektoren i Norge, hvor digitale tjenester, ofte brukertjenester, blir levert av amerikanske selskaper, slik som Canvas, Office 365 og de fleste KI-modeller. Det samme gjelder NTNU. Studenter må ha tilgang til slike tjenester for å kunne studere ved et moderne universitet. Å miste tilgang vil være katastrofalt for NTNUs virksomhet. Vi kan ikke tillate oss å være så avhengige av tjenester vi har så lite kontroll og innflytelse over.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

At vi har kommet i en slik posisjon, skyldes tiår med politisk utvikling innen digitalisering, som har gradvis gjort oss mer avhengig av ikke-EU-tjenester. Hensikten var økt funksjonalitet og sikkerhet, noe amerikanerne var best på. Dette er ikke lenger tilfelle. Sikkerheten er truet av politiske krefter i USA, men vi ser også at bruken av skytjenester i seg selv gjør oss mer sårbare.

I vår ble den digitale læringsplattformen Canvas hacket. NTNU og andre universiteter ble særlig berørt, mens UiB slapp lettere unna. Dette skyldes at UiB hadde data lagret på egne servere, mens resten av UH-sektoren brukte skylagring. UiB var i ferd med å gå over til skylagring for Canvas – denne prosessen er riktignok satt på pause.

Etter hackingen valgte eieren av Canvas, Instructure, å betale løsepenger til hackerne, noe NTNU og Sikt var maktesløse til å stanse.

Fakta

Vedtatt i Studenttinget

Forrige uke vedtok Studentinget følgende om teknologisk suverenitet:

  • NTNU skal utvikle en helhetlig strategi rundt teknologisk suverenitet.

  • NTNU må søke mer samarbeid om teknologisk suverenitet på nasjonalt, nordisk og europeisk nivå, og ta en ledende rolle i dette samarbeidet.

  • NTNU skal i større grad vektlegge teknologisk suverenitet i nye digitale
    anskaffelser.

  • NTNU skal ikke erstatte eksisterende teknologisk suverene tjenester med
    mindre suverene alternativer med mindre det er særskilt grunn

Det finnes heldigvis alternativer. NTNU lanserte i mars sin egen KI-modell, GPT-NTNU. NTNU og UiO motsatte seg KDs pålegg om innføring av nytt felles IAM-system, blant annet med henvisning til suverenitet. NTNU har allerede et godt samarbeid gjennom BOTT-nettverket når det kommer til forskningsprosjekter som ofte går på lokale servere. Et slikt samarbeid kan være grunnmuren vi bygger økt teknologisk suverenitet innen brukertjenester på. Likevel eksisterer det ingen helhetlig tilnærming til suverenitet ved NTNU. Det gjøres mer fra sak til sak, og det kommer opp av seg selv. Vi i Studenttinget savner en helhetlig strategi fra NTNU.

Alternative tjenester kan realistisk sett ikke bare komme fra nasjonalt samarbeid. Vi må ta i bruk større fora på nordisk og europeisk nivå – fora vi har langt større politisk innflytelse over, gjennom Nordisk råd og EØS, enn vi har over amerikanske beslutningsprosesser. EU er allerede i gang med en prosess for å styrke sin teknologiske suverenitet gjennom sin «Tech Sovereignty Package».

NTNU, som et universitet med høy teknologi- og forskningskompetanse, og et godt etablert Brusselkontor, er godt posisjonert til å ta en ledende rolle i dette samarbeidet.

Vi står ved et veiskille. De siste tiårenes digitalisering har gjort oss for avhengige av tjenester vi verken kontrollerer eller kan stole på i en urolig tid. Haag-episoden og Canvas-hackingen viser at prisen for denne avhengigheten kan bli høy. NTNU har allerede vist seg villig til å utvikle alternativer. Dette må vi fortsette med. Det vi mangler, er en helhetlig strategi – en som ikke venter til neste krise oppstår, men som aktivt bygger teknologisk selvstendighet gjennom nordisk og europeisk samarbeid. Slik bygger vi kunnskap for en bedre verden.