Studentene ved Humanistisk fakultet har bestemt at Jardar Eggesbø Abrahamsen var den beste foreleseren ved fakultetet i året som gikk. Studentene vil løfte statusen til faglig formidling, og vil innstifte prisen som et fast innslag ved immatrikuleringen.
Ryktet sprer seg raskt i instituttkorridorene: Instituttleder Jacques Koreman (til høyre) gratulerer.Tor H. Monsen
- Himmelfallen, er vel det mest dekkende ordet.
Å le av en vokal
Førsteamanuensis Jardar Eggesbø Abrahamsen var ikke forberedt på dette. Marianne Årvik og Tina Melfjord – studentrepresentanter i fakultetsstyret – står utenfor kontoret hans på Dragvoll, og har nettopp bekjentgjort at studentene selv mener han er den beste foreleseren ved Humanistisk fakultet. Marianne har med seg en liten bunke papirer i et plastomslag. Der står studentjuryens begrunnelse, og kommentarer fra studenter som har nominert lingvistikklæreren som beste foreleser.
«Engasjementet hans strekker seg langt utover stillingsbeskrivelsen. … Jardars innlevelse smitter lett. Det skal noe spesielt til for å få hele D10 til å le av en vokal!»
Lingvistikk - språkets matematikk - er ikke et fag som gir seg selv foran en gruppe spørrende studenter. Studentjuryen berømmer hans humor og gode eksempler som to viktige virkemidler for forskeren ved Institutt for språk og kommunikasjon.
- Studentene er så liketil, de behandler meg på noen måter nesten som medstudent. Da blir også foreleserrollen så mye lettere som meg. Det er vel her det ligger, dette med hvem som deler ut prisen. Om en arbeidsgiver gir en pris til en av sine underordnede, er jo det koselig. Men det er noe annet når prisen kommer fra studentene, som gir meg så mye glede, nettopp på forelesningene, sier han.
Studentenes egen vandrepris
Alle studenter er blitt invitert til å nominere sin favoritt. Dette er helt og holdent studentenes pris – de studenttillitsvalgte på fakultetet har utgjort juryen. Dekan og prodekan stiller seg bak kåringen.
Dette er første gangen studentene ved HF arrangerer en slik kåring – noe de jobber for skal bli et årlig innslag. Marianne Årvik studerer historie, er studentrepresentant i fakultetsstyret og initiativtaker til prisen. Nå henger det plakater rundt om på Dragvoll-stripa for å bekjentgjøre vinneren. Ordet skal spres utover campus gjennom sosiale medier.
Årvik satser på at prisen skal bli et fast innslag på HF. Formell overrekkelse finner sted under immatrikuleringen til høsten. Hun tenker seg at utmerkelsen – hvis fysiske utforming skal bli en overraskelse – blir en vandrepris.
Ingen universell formel
«Han var ein dedikert forelesar som og var tilstades under dei andre førelesningane i same emne, sjølv om det ikkje var hans fagfelt. Dette gjorde at me som studentar følte at me hadde ein som me kunne spørje om det meste.»
Eggesbø Abrahamsen har som filosofi at når studentene spør, finnes det ikke dumme spørsmål. En åpen dialog er essensiell for lingvistikkforskeren. Heller ikke forelesere kan være på topp hver dag. Eggesbø Abrahamsen pleier for eksempel å si i fra om han en dag skulle være feberslapp. I referansegruppemøter eller i plenum kan studentene ønske seg et opplegg som er vanskelig å gjennomføre. Da er det viktig for læreren å vite hvilke behov studentene har, men og la studentene få vite hvorfor det ikke lar seg gjennomføre.
- Vi er ikke annet enn voksne mennesker som kan snakke sammen, mener han.
Men hver foreleser vil nødvendigvis gjøre ting på sin måte. Dette er avhengig av både personlighet og av hvordan de individuelle studentgruppene er. Studenter kan også være forskjellige, og dynamikken i auditoriet kan veksle fra gruppe til gruppe og fra semester til semester, mener han.
Etter at lingvistikk ble besluttet nedlagt, er Eggesbø Abrahamsens framtidige undervisningsoppgaver noe i det blå. – Jeg får håpe det blir noe jeg er kvalifisert til.
