Ga fra seg lister med 4 600 jusstudenter

Foreløpig er over 4600 navn utlevert, men selskapet vil ha mange flere, skriver avisen På Høyden.

I desember fikk Universitetet i Bergen en innsynsbegjæring i lister med full kontaktinformasjon til alle uteksaminerte studenter ved UiB siden listene ble dataført første gang.

Sist vår skrev UA om den første innsynsbegjæringen fra selskapet, som gikk til NTNU og omfattet studenter ved Institutt for bygg, anlegg og transport.

NTNU nektet

NTNU nektet å levere ut listene, men måtte gi seg etter at Rekruttering AS klaget til Kunnskapsdepartementet og fikk medhold. Listene de fikk inneholdt navn, adresser og telefonnumre til rundt 15.000 NTNU-studenter. Etter at KD ga aksept for slike innsynskrav, har flere rekrutteringsfirma henvendt seg til NTNU og bedt om tilsvarende.

Saken skapte rabalder blant studentene ved NTNU, og Studenttingets daværende leder Per Martin Sandtrøen reagerte kraftig. Han at det føltes som en krenkelse av studentenes personvern, og at studenter han hadde vært i kontakt med var sjokkerte.

Til På Høyden sier daglig leder i Rekruttering as, Kjell F. Klynderud at listen de nå har fått av UiB var begrenset.

– Når listene bare inneholder navn, ikke kontaktinformasjon, gir det oss en større jobb. Jeg skulle gjerne hatt mer informasjon, men det er uansett en jobb å oppdatere listene. Folk som ble uteksaminert for 10–15 år siden bor jo gjerne ikke på samme sted i dag. Men listen vi fikk fra UiB er et godt utgangspunkt, sier han.

I ettertid har Rekruttering AS bedt om «tilsvarende lister for studenter i alle andre fag».

100.000 studentnavn

Listene skal Rekruttering AS bruke til å bygge opp en database med mellom 75.000 og 100.000 tidligere studenter. Denne skal de ifølge Klynderud bruke til å finne riktig person til riktig jobb.

– Vi representerer både firma som leter etter nye ansatte og personer som leter etter nye utfordringer, sier Klynderud.

For å komme i kontakt med personer som ønsker seg videre i karrieren ringer de til navnene på listene de har mottatt. Klynderud hevder han aldri har møtt negative reaksjoner når han har kontaktet uteksaminerte studenter.

- Men jeg forstår jo at det er en innebygget skepsis til å bli ringt opp. Men når vi forklarer hva vi vil er det ingen som reagerer negativt utover at det er noen som ikke er interessert, sier han.

LES OGSÅ: Mener studentene må få informasjon

Kolliderer med personvernet

Livar Bergheim, leder i Studentparlamentet ved UiB er ikke fornøyd med at listen over alle juseksaminanter nå er utlevert.

– Kan en ivareta personvernet når en utleverer slike lister, spør han.

Studentlederen ser flere betenkeligheter ved at opplysninger om studentene leveres ut til utenforstående.

– Adresse, e-post og telefonnummer er én ting. Det er også betenkeligheter ved det å utlevere navn på hvem som studerer i det hele tatt. Det kan for eksempel være studenter fra andre land hvor det kan være problematisk at andre får vite hvor de studerer, sier han.

– Offentlighetsloven er bra i mange tilfeller, men her kolliderer den med personvernet. Hva finnes av sikkerhetsrutiner her? Går det an å reservere seg? Hva med de studentene hvor det er sensitivt å levere ut navn, spør han.

Bergheim forteller at Studentparlamentet kommer til å følge opp saken. Nå som utleveringsforespørslene også har kommet til Bergen forventer han flere reaksjoner fra sine medstudenter.

- At Kunnskapsdepartementet tolker regelverket på en måte betyr ikke at en skal levere ut personopplysninger i hytt og pine, sier Bergheim.

Bør informere

Selv om det ikke foreligger noen aktiv informasjonsplikt, vil Datatilsynet oppfordre universitetet til å fortelle studentene hva de har utlevert.

Ifølge Datatilsynet har selskapet Rekruttering AS trolig sitt på det tørre når det gjelder personvernloven når det gjelder studentlistene de har fått utlevert fra UiB og NTNU. Trolig har selskapet hjemmel i personvernlovens § 8f, som sier at et selskap kan behandle personopplysninger så lenge de «kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen».

Jurist Miriam Karlsen i Forbrukerombudet sier på generelt grunnlag at næringsdrivende som driver markedsføring mot forbrukere på telefon er pliktige til å vaske listene sine. Terskelen for hva som anses som markedsføring etter markedsføringsloven er svært lav. Hun understreker at det er forbudt å ringe forbrukere som har reservert seg mot markedsføring. Om loven ikke respekteres finnes det sanksjonsmuligheter.