I økonomisk skvis

- Trondheim er en av kommunene i landet som bruker minst på barnehagedrift. I tillegg må vi klare oss med 89,25 prosent av det kommunens egne barnehager får, sier Kristin Færø, SiTs barnehagesjef.

Kommunens budsjett er i ferd med å bli klart, og det er etter hva UA erfarer klart at tilskuddet blir løftet til 93 prosent.

Forpliktende politikeravtale

Under valgkampen var et knippe bystyrepolitikere trommet sammen i Kjelhuset på Gløshaugen. Der skrev de under på en politikeravtale med studentene, og forpliktet seg dermed til å jobbe for fire saker byens studenter synes er spesielt viktige.

LES MER: - Ikke bare tomme ord

Ett av kravene fra studentpolitikerne var at kommunen skal gi like mye i tilskudd til SiT-barnehagene som til andre private barnehager. I 2010 fikk de private barnehagene i Trondheim i gjennomsnitt 96 prosent av det kommunens egne barnehager fikk. SiT-barnehagene fikk 89,25 prosent, altså 11 prosent mindre.

- Hvis man får barn i studietiden har man ikke samme mulighet som andre arbeidstakere til å ta foreldrepermisjon. Derfor er det viktig at vi har et tilbud som går ut over det kommunale – så studentforeldrene slipper å avbryte studiene for å overleve økonomisk, sier Rydje.

Å få barn når du studerer kan neppe betegnes som økonomisk lukrativt: Som fulltidsstudent kan man få Foreldrestipend fra Lånekassen, som tilsvarer det du som student ville fått i lån og stipend, vanligvis rundt 9000-10 000 kroner i måneden.

Fra øremerking til rammefinansiering

Tidligere har barnehagene fått øremerkede tilskudd. Mellom 2010 og 2011 gikk man over til rammefinansiering av barnehagene. I denne stiller staten et minstekrav: De private skal få minst 89,25 prosent av det kommunens egne barnehager får. Trondheim kommune har altså sitt på det tørre. Samtidig har kommunen blitt brukt som er rødgrønt utstillingsvindu med full barnehagedekning og lik behandling av de private aktørene.

- Vi mener SiT-barnehagene bør få like vilkår som de kommunale barnehagene, sier Færø.

– Særlig i og med at kommunen bruker lite på egne barnehager. Da blir 89,25 prosent av dette igjen lite å drive barnehage for.

- Når vi nå har fått dekningsgraden opp på 93 prosent, har kommunen strukket seg litt lenger, men jeg mener at man snarest mulig må komme opp på hundre prosent, sier Rydje.

Flere barn under 2 år

SiT driver tre barnehager for Trondheimsstudentene, en på Dragvoll og to på Moholt Studentby.

I motsetning til de offentlige barnehagene, som ifølge Færø har rundt 30 prosent barn mellom 0 og 2 år, har studentbarnehagene 50 prosent småbarn. Dette krever sitt av ekstra bemanning og økonomi. Hele 80 prosent av tilskuddene går til å lønne de ansatte. SiT-barnehagene har dessuten en del studentrettede tilbud som også koster penger: For eksempel eksamensgaranti, kulturverksted tre ganger i uken og foreldreveiledningskurs.

Forpliktende politikeravtale

Velferdstingsleder Rydje skal i løpet av året sørge for at politikerne ikke løper fra lovnadene i politikeravtalen. Han mener kommunens ekstraordinære bevilgning er et godt sted å starte. De siste sju årene har SiT fått 470 000 kroner til studentvelferd. Dette bør omgjøres til en fast post i budsjettet, mener Velferdstinget.

- Barnehagene har de siste årene fått midler til studentrettede tiltak som eksamensgaranti og økt bemanning for barn under 1 år fra bystyret for 2011, men de vet ikke hva de får neste år, sier Rydje.

3 millioner ”for lite”

I dag får SiT-barnehagene i overkant av 28 millioner i overføringer fra kommunen. Om vilkårene hadde vært like for SiT og kommunens egne barnehager hadde SiT-barnehagene hatt drøye tre millioner mer å rutte med i året.

- Dette kunne vi brukt til mer bemanning, sier Færø, som understreker at samarbeidet hittil har vært svært godt med kommunen. SiT trenger dessuten flere barnehager, og ønsker på sikt å kunne legge av penger til utbygging – dette er ikke mulig i dag.