Japansk språk er ikke for amatører

UA dumper ned på forelesningsbenken bakom de to studentene midtveis i første timen for dagen. Faglærer Sachiko Shin Halleys kurs i japansk språk har plass for 50 studenter. Kurset ble fullbooket nokså raskt, og auditorium EL2 på Gløshaugen har ikke mange ledige seter denne dagen.

Aspaas og Strand er begge studenter på tredje året. Aspaas studerer historie, Strand informatikk. Motivasjonen for å studere japansk skiller seg noe – mens historiestudenten har ambisjoner om å mestre språket flytende, og kanskje etter hvert skaffe seg en karriere hvor Japan er en del, er Strand mer i en søkende fase. Nysgjerrigheten overfor en fremmed og spennende kultur er en viktig drivkraft.

Sånn er det også for Gunhild Aspaas, men nyttehensyn ligger lenger framme hos henne.

- Japan er i ferd med å bli en stadig viktigere nasjon, ikke minst for Norge, sier hun.

LES OGSÅ: Opp med hånda de som vil til Japan

Tre språk i ett

De erkjenner at de har begitt seg inn i et krevende studium. Når vi spør hva som er vanskeligst, er de ikke i tvil om svaret: Skriftspråket. Japansk har i realiteten tre skrevne språk – hiragana, katakana og kansi.

De to førstnevnte utgjøres av tegn basert på lyder, mens jansi har skrifttegn som står for hele ord. Det mellomste, katakana, er det foretrukne valget når utenlandske lånord, herunder ord som har med vitenskap og akademia å gjøre, skal ”japanifiseres”.

- Det virker som dere har begitt dere ut på et nokså halsbrekkende prosjekt?

- Det kan du godt si! Det er ganske mye som skal læres, sier Aspaas og Strand.

De legger straks til at anstrengelsene er verdt innsatsen. Å få bedre tilgang til japansk samfunnsliv og kultur er noe som lokker.

LES OGSÅ: Ser store muligheter
LES OGSÅ: Vil inn i nettverkstaten Japan

Kunne tatt inn det dobbelte

Selv om studiet er krevende, er det likevel populært. Faglæreren forteller til UA at det ikke ville bydd på problemer å ta inn dobbelt så mange studenter som de femti som dagens studium har plass til.

- Så hvorfor skjer ikke det?

- Etter min oppfatning burde instituttet satset mer ressurser på dette. NTNU tilbyr i dag undervisning i to ikke-europeiske språk – japansk og swahili. Man ser at Japan er i ferd med å bli stadig viktigere, for Norge og for NTNU, og da er dagens satsing for liten, sier Shin Halley.

Stritter i mot

Under Japan-dagen som ble arrangert tidlig i august fortalte koordinator Hiroshi Matsumoto at japanske universiteter satser betydelige ressurser i å forbedre det engelskspråklige kurstilbudet. Det er nemlig slik i dag at vitenskapelig personale jevnt over er temmelig dårlige i engelsk.

Det fører blant annet til at selv der hvor det oppgis at undervisningen foregår på engelsk, er det så som så med uttalen.

Disse problemene underkommuniseres av japanske myndigheter, slår Shin Halley fast.

- Det er et gap mellom den offisielle versjonen og hvordan situasjonen egentlig er. Myndigheter og universitetsledere forsøker å få professorer til å forbedre tilbudet, men mange stritter i mot, sier hun.

Japansk er forretningsspråket

Japan kommer til å åpne stadig mer opp mot resten av verden. Den dypereliggende forklaringen på dete er, ifølge Shin Halley, helt enkelt at det fødes for få barn i øystaten, og at man har sett behovet for å få inn folk utenfra.

Men det betyr ikke nødvendigvis at viljen til å bli så god i engelsk at man behersker det flytende, styrkes nevneverdig.

- Du ser for eksempel at japansk er blitt business-språket for Sørøst-Asia. Så forventingen til at utlendinger behersker japansk i allmennhet, er betydelig, sier Sachiko Shin Halley.