Komisk vaktmester

I tirsdagens Under Dusken kritiseres to av bedriftene som deltar på IAESTEs Næringslivsdagene 2010 for manglende etisk standard.

- Det er bra at studentene er så engasjerte som de er, sier komikeren Zahid Ali. Onsdag var han innleid for å trekke studenter til standområdet i Elektrobygget. Før en halvtimeslang stand-up gjorde han research blant tilfeldig forbipasserende på Stripa. Tema var ikke etiske syndere blant bedriftene, men alt fra burka og tvangsekteskap til rektors stil og NTNU-slang.

Ikke på hjemmebane

- Det er en stor fordel vi komikere har: Vi kan gå bort til hvem som helst og spørre om hva som helst, og de svarer, sier Zahid. Onsdag morgen ble forbipasserende spurt om alt fra kantinemat til hva som kjennetegner de forskjellige linjene. For et fullsatt auditorium gjorde han narr av en litt for anstrengt uformell rektor, veggismat og pappaguttene på Indøk. Formen var forelesning og mediet lysark på overheadmaskin.

- Vanligvis gjør jeg show på kvelden for et voksent publikum. Det er utfordrende å være morsom på dagtid for et såpass ungt publikum, sier han, og legger til:

- Et auditorium er både stivt og litt kleint - da er jeg ikke helt på hjemmebane. Jeg kan liksom ikke strene inn med stor rød pels og lang kappe. Jeg må justere meg litt.

Ny tegneserie

Framover er han involvert i flere TV-program, filmmanus, TV-seriemanus, standup-show og sketsjekveld – og denne uken venter han på svar fra tegneserieforlaget Strand Comics. Kanskje tar de Komiske Ali om bord, en serie om en godt integrert pakistaner som faktisk ligner litt på Zahid selv.

- Jeg liker ikke å holde meg til én sjanger, sier Zahid, som for ti år siden egentlig skulle studere juss, men som begynte med humor i stedet. Altså ikke ett eneste vekttall fra universitetet, men lang erfaring fra bransjen.

Forløsende kritikk

- Men jeg har lyst til å studere, sier Zahid, som betegner seg selv som en slags vaktmester – han vet litt om alt og er god til å drive research. Ofte har han flere møter med en oppdragsgiver før han gjør et show. Da kan han kanskje like mye om bedriften som de ansatte, uten å være bundet til hierarkiet.

- Ofte er det første gang de hører noen si noe tull om sjefene – og latteren er forløsende på en ”endelig får vi det ut”-måte.