Masterstudent Anide publiserer i Science

- Det er veldig artig. Jeg er engasjert og jobber mye. Jeg har lenge visst at jeg ville jobbe med mennesker og sykdom. Hovedpoenget for meg er å bidra til å hjelpe andre. Får jeg til det, er det bra, sier hun.

NTNU-studentens bidrag til artikkelen i nevrovitenskap er basert på et arbeid hun gjorde i fjor ved Gleeson Lab ved Dept. of Biomedical Sciences, University of California, San Diego. Etter ett år som utvekslingsstudent i 2011/2012, dro hun tilbake for å jobbe på laboratoriet som ledes av professor Joseph Gleeson sist sommer.

Forskergruppen hans jobber blant annet med å løse genetikken bak såkalte autosomalt recessive sykdommer. Dette er sykdommer som forekommer når arvematerialet fra mor og far er mutert i samme gen, eksempelvis i familiegrupper med stort innslag av søskenbarn-ekteskap.

Kandidatgener hos sebrafisk

Gruppens utgangspunkt er 8-10 familier i Egypt, der ett eller flere barn i barneflokken har en dobbeldiagnose med autisme og epilepsi. Poenget er å finne hvor mutasjonen ligger hen, kartlegge hva som mangler eller er feil. Genene med feil er blitt identifisert, og forskerne skreddersyr en inhibitor som så sprøytes inn i fisken mens den er på embryo-stadiet. Dette jobbet Anide med, og dette arbeidet førte også til en annen artikkel hvor hun er medforfatter. Den er nå til vurdering i tidsskriftet Neuron. Arbeidet er av samme type, men med familier hvor arvelig HSP (Hereditær spastisk paraparese) er sykdommen.

- Jeg har verifisert kandidatgener ved bruk av sebrafisk som modellsystem. Disse fiskene er enkle å bruke i slike forsøk, i løpet av en uke har du rundt ett tusen små pasienter som må følges nøye, smiler Anide.

Vil hjelpe andre

Masteroppgaven som snart skal leveres, handler om noe helt annet: Hva livsstil og kosthold betyr for leddgiktpasienters sykdomsforverring. Den opprinnelige planen hennes var å jobbe med autoimmune sykdommer og inflammasjonsproblematikk, men oppholdet i San Diego forandret mye.

- Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for genetikk. Det ligger en logikk bak det, som i matematikk. Det liker jeg, smiler hun.

Gjennom sommeren i California fikk hun for alvor fikk øynene opp for mulighetene på dette feltet. Nå har hun tilbud om stipendiatstilling ved Gleeson lab, og skal over på intervju i februar. Fortsetter alt på skinner, blir det nye fagfeltet hennes nevrodegenerative sykdommer hos barn.

Råder til å reise

Når UA møter henne på Gløshaugen er hun raskt ute med å erklære at hun brenner for internasjonalisering. Hun synes ikke medstudenter er gira nok på å dra ut, og tror mange angrer på at de ikke gjør det.

- Det er veldig mye papirarbeid og organisering på forhånd, men det er absolutt verdt strevet. Du kan ta et faglig kjempesteg framover på å komme deg ut, sier Johansen.

Det er akkurat det hun selv har opplevd. Hun valgte San Diego, fordi det er bioteknologiens variant av Silicon Valley. Selv om det er varmt og pent i California, og hun hadde bodd der med familien før, var det viktig å få maksimalt faglig ut av utvekslingsoppholdet.

Våren 2012 gikk hun på en forelesning i medisinsk genetikk, i faget «Human genetics and genomics». Det var et ph.d-fag, og de andre studentene lå flere studieår foran henne. Professoren, over nevnte dr. Joseph Gleeson, stilte en rekke spørsmål og masterstudenten fra Norge var en av dem som svarte villig vekk.

Mail med jobbtilbud

- Etterpå tenkte jeg ikke mer på det, men en uke senere fikk jeg en mail fra ham. Han lurte på om jeg var interessert i å jobbe i laben hans, og eventuelt i å ta en ph.d. Men jeg skulle jo hjem om bare noen uker og hadde en master å fullføre, forteller hun.

Vel hjemme i Norge innså hun at hun savnet San Diego, og at hun ikke kunne si nei til professor Gleesons tilbud.

- Jeg sendte ham en mail ved juletider, og spurte om jeg kunne få jobbe for ham til sommeren. Det fikk jeg, skrapte sammen alle sparepengene mine og dro over. Etter å ha vært rundt og hilst på alle i forskergruppen og snakket med dem om prosjektene deres, spurte han meg hvem jeg helst ville jobbe med.

Flinke norske studenter

Hun valgte seg en forsker som virket både produktiv, effektiv og lett å snakke med. Ett år med lab-arbeid ved NTNU gjorde at hun kunne gå rett inn i operativ virksomhet.

- Jeg er så lei av den norske diskusjonen om hvor dårlige norske skoleelever og studenter er. Jeg tror det er helt feil. Inntrykket mitt er at norske studenter er veldig selvstendige, vi tenker selv, er detaljorienterte og flinke. Vi har absolutt ingen ting å skamme oss over, sier hun.

Hun forteller at også Joseph Gleeson har skrytt av norske studenter, for at de har så god arbeidsmoral og at de kan jobbe så selvstendig.

- Jeg dro til USA med en følelse av at jeg ikke kunne noe, og at jeg kom til å gjøre det dårlig. Men det viste seg at da det gjaldt, så kunne jeg mye, og kanskje mer enn dem som var flinkest til å skryte av kunnskapen sin.

NTNU må gjøre mer

23-åringen er også opptatt av at NTNU, som satser mye på internasjonalisering, må fylle på med ressurser slik at støtteapparatet har kapasitet til å hjelpe de som vil reise ut.

Hun beskriver det omtrent som en jungel som skal forseres, full av krav til fagplaner, søknader og godkjenninger. Sier det ligner et mareritt, og mange har følelsen av å bruke halve andre klasse på det.

- Og om du kommer så langt at du kommer deg ut, er det slett ikke sikkert at det er mulig å få oppfylt den fagplanen du har laget allikevel.

- Men altså. Folk må dra ut. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok, sier hun.