Oljesand sett med kanadiske øyne

I dag utgjør forekomstene av oljesand i Canada en av verdens største oljereserver. En gang i framtida blir de kanskje verdens største hvis teknologien står kanadierne bi.

I provinsen Alberta jobber hver sjette innbygger i olje- og gassindustrien. I tillegg kommer alle arbeidsplassene med indirekte tilknytning til industrien.

- I Norge er hovedargumentet at Statoil må trekke seg ut av oljesand. Javel , ute av øye ute av sinn? I Alberta er det det veldig få som sier «stopp industrien». Til det er den for viktig for økonomi og arbeidsplasser, sier Jan Magne Eriksen Bae.

Siden september har masterstudenten oppholdt seg i Calgary, den største byen i Alberta. Om en måneds tid er han ferdig med masteroppgaven. Foreløpig tittel er: " Between environmental concerns, energy needs and economic opportunity - The public perception of Statoil's oil sands production in Canada.”

Støtter industrien

I første del av masteroppgaven har han foretatt en medieanalyse av oljesand-debatten i Norge. Oppgavens andre del inneholder om lag 40 intervjuer med politikere, miljøorganisasjoner, representanter for industrien og urbefolkningsgrupper i Canada.

Over en definert periode analyserte Bae alle norske avisartikler som omhandlet oljesand eller tjæresand. Han fant ut at miljøperspektivet er dominerende. Av 160 artikler hadde 130 dette fokuset.

- I den norske mediedebatten er de økonomiske argumentene lite sentrale. Her i Alberta er det ikke bare industrien som forsvarer oljesand. Politikere på alle nivå er pro industrien. Dette skyldes naturligvis den betydninga virksomheten har for økonomien, sier Bae.

Oljesand gir håp

Masterstudenten forteller at Calgary er en olje- og gassby. Det er det byen lever av. I 1947 gjorde Alberta et større oljefunn, noe som endret hele provinsen. Nå er ressursene tørket opp og oljesand gir håp om videre økonomisk vekst.

- I dag har Alberta Nord-Amerikas laveste skattenivå på grunn av disse oljesand-ressursene. Og Canada er USAs største leverandør av olje og gass. Ikke noe av dette er synlig i den norske debatten, sier han.

Mordor

Oljesand kan hentes ut i åpne dagbrudd. Store områder blir gravd ut og ødeleggelsene i landskapet som følge av gruvedrifta er store.

- Mye av den internasjonale oppmerksomheten kan skyldes ødeleggelsene forårsaket av gruvedrifta. Bildene av disse sårene i landskapet har en veldig visuell kraft. De har blitt slagkraftige symboler for klimadebatten. Symboleffekten kan sammenliknes med isbjørnen som sliter på et isflak.

- En jeg snakket med karakteriserte disse gruveområdene som Mordor etter å ha sett helikopterbilder av dem, sier Bae.

Kritiserer tempoet

I Alberta ligger imidlertid 80 prosent av ressursene så dypt at det ikke er mulig å grave dem ut. Derfor er det nødvendig å bruke damp for hente ut oljesand og gjøre den flytende. Statoil er med sitt anlegg er involvert i slik dampassistert produksjon og ikke i gruvedrift.

- Klimabekymringene øker med avstand til virksomheten. Når vi nærmer oss de aktuelle områdene, handler kritikken mer om at utviklinga av industrien går for fort, og at man ikke har god nok kontroll og overvåking. Få sier at spaden må stå i jorda, sier han.

Blekksprut-strategi

Ifølge Bae konsentrerer motstanderne av oljesand seg mest om områdene omkring Alberta. Det nytter ikke å ha aksjoner i provinsen fordi motstanden lokalt er så liten. Miljøvernerne protesterer mot at det bygges rørledninger i de omkringliggende områdene. Disse rørene skal frakte oljen vekk fra oljesand-anleggene.

- De har valgt seg en blekksprut-strategi. De angriper tentaklene i stedet for kjernen, sier han.

"We have the Energy"

Lenger nord i Alberta ligger området Fort McMurray, som er kjerneområdet for oljesand. Byens motto er sågar «We have the Energy». Anlegget til Statoil holder til et annet sted. I Fort McMurray er 50 prosent av innbyggerne direkte eller indirekte sysselsatt i denne industrien. Økonomien er fullstendig avhengig av oljesand.

Bae forteller at media slakter Fort McMurray som en typisk feberhet by for lykkejegere, med stripping, dop og raske penger. Men etter å ha besøkt stedet og intervjuet folk, ser han at området også har andre kvaliteter.

Stinn av penger

- Det er et skikkelig multikulturelt samfunn, folk kommer fra hele Canada og hele verden for å jobbe her. Jeg tok en del intervjuer med tilfeldige folk på gata. For eksempel kommer det folk fra nedlagte fiskerisamfunn i Øst-Canada for å finne arbeid, sier han.

Området opplever en enorm befolkningsvekst og har nådd 70 000 innbyggere på svært kort tid. Trafikken er heftig med store kjøretøy og gullsmedbutikkene florerer. Mange er stinne av penger og den økonomiske veksten i området er stor.

Bae framhever det kulturelle mangfoldet. Ifølge en journalist i lokalavisa Fort McMurray Today, er 23 religioner registrert i det opprinnelig svært så avsidesliggende området.

- I hvor mange andre nordlige kanadiske byer treffer du på damer i niqab som jobber hos dekkforhandlere, spør han.

Splittet urbefolkning

Jan Magne Eriksen Bae sitter også igjen med et inntrykk av at urbefolkninga er splittet. Noen stammer er bekymret for at virksomhetene rammer deres tradisjonelle levemåte og livsstil. Disse går rettens vei mot enkelte industriforetak.

Andre urbefolkningsgrupper er mer positive.

- Jeg snakket med høvdingen i Fort McKay First Nation. Han fortalte at de til å begynne med jobbet mot industrien, men at de endret tilnærming etter at pelsindustrien var på konkursens rand. Europeerne sluttet å importere skinnet de solgte og de var nødt til å finne en ny levevei, sier Bae.

Denne stammen eier og administrerer nå 60 mindre selskaper, som leverer tjenester til industrien.

Nyansert debatt

- Økonomi- og energiperspektivene forsvinner i den norske debatten. Folk er også opptatt av miljøspørsmål i Canada, men de dominerer ikke på samme måte som i Norge. I Canada er ikke debatten svart - hvitt, for eller imot, konkluderer masterstudent Jan Magne Eriksen Bae.

Bae er tilknyttet det tverrfaglige internasjonale programmet « Master in Globalisation, Politics and Culture», som innebærer at studentene for en periode blir utplassert i en utenlandsk virksomhet. Bae har et internship hos Statoil i Calgary. Det betyr at han kombinerer sjølstendige undersøkelser med å utføre en del ubetalte oppgaver for oljeselskapet. I masteroppgaven har han, på grunn av denne tilknytninga, ikke intervjuet Statoil, men snakket med andre aktører fra olje- og gassindustrien.