Snart psykologer - søker pasienter

I januar åpner Voksenklinikken for et nytt inntak, og studentene Katrine Hansen og Sigbjørn Henning tar snart fatt som terapeuter. På grunn av et rekordstort kull med 55 viderekomne psykologstudenter, åpnes dørene for rekordmange pasienter. I følge førsteamanuensis Roger Hagen kan de ta i mot nærmere 100 personer som vil ha behandling.

Tilbyr 14 behandlinger

Det er ikke bare det at det ikke koster noe, eller at det ikke er ventetid som gjør tilbudet spesielt. Normalt omfatter det ukentlig behandling med en studentterapeut gjennom et helt semester, vanligvis rundt 14 uker.

- Hver student har én pasient som han eller hun følger opp. Det betyr at vedkommende bruker mesteparten av uka for å sette seg inn i det akkurat denne pasienten strever med. En ordinær psykolog har kanskje et tyvetalls pasienter i uka. Her blir alle sett, hele tiden. Dette er absolutt ikke noe dårligere enn andre tilbud, sier professor Odin Hjemdal.

Studentene som nå skal ha et semester med klinisk voksenpsykologi, er en del av et behandlingsmessig team på fire studenter. De blir veiledet av erfarne psykologspesialister som selv driver behandling. Samtaler blir filmet, og samtlige følger hverandres terapi gjennom enveisspeil i et tilstøtende rom. Opptakene slettes når behandlingen er avsluttet, og terapeutenes erfaring er at pasientene som får behandling finner dette opplegget uproblematisk.

God effekt

- Vi har sikret oss et dyktig veilederkorps, og vi har flinke studenter, slår førsteamanuensis Roger Hagen fast.

Han viser til en studie gjort ved NTNU, som ble publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2007. Denne sannsynliggjorde at behandlingen studentterapeutene ga, hadde effekt og at pasientene hadde en opplevd reduksjon av symptomer og at de fungerte bedre i løpet av behandlingskontakten. I tillegg til dette semesteret med klinisk voksenpsykologi, har alle et semester med klinisk barnepsykologi og ett med klinisk nevropsykologi.

Den som sliter psykisk og søker hjelp via det offentlige, risikerer mange måneder med venting for å komme inn hos en psykolog. De som ikke vurderes til å være syke nok, kan risikere å ikke bli henvist i det hele tatt, eller havner i en ikke-prioritert kø.

- Uansett, det er svært lite som tyder på at venting gjør folk friskere. Tidlig inngripen er viktig i psykologien også, sier Roger Hagen.

Angst, traumer, kriser

Ved klinikken på Dragvoll kan man søke behandling for ulike angstplager som sosial fobi, panikk, tvangstanker og -handlinger, posttraumatisk stressyndrom og traumer. Det kan også være helseangst, depressive plager, livskriser eller at man rett og slett har et behov for å prate gjennom ting.

Man kan henvises fra lege, psykolog, eller ta kontakt selv.

To av studentene som snart skal få prøvd seg som terapeuter er Katrine Hansen og Sigbjørn Henning. Våren 2016 er de ferdig utdannede psykologer, og begge ser fram til å få prøvd seg på ordentlig etter tre og et halvt år med teori. De har også tørrtrent på terapisituasjonen, med rollespill som de også har filmet.

- Det blir veldig spennende å få prøvd ut i praksis det vi faktisk skal jobbe med. Jeg tror vi har et godt utgangspunkt for å prøve oss nå, sier Henning.

Kjenner på ansvaret

Kathrine Hansen sier at det er nå de får føle på om yrkesvalget de har tatt er riktig, og hvordan det er å jobbe klinisk. Hun legger ikke skjul på at hun er veldig spent, men sier de har hørt mye bra om opplegget fra tidligere studenter.

- En er vel alltids litt redd for å ikke klare det, at det ikke skal fungere. Vi har et ansvar for pasienten, og kjenner på et press også. Vi vil jo gjerne fikse ting med en gang, det gjelder vel å ikke være for utålmodig, sier hun.

Som veiledere sier førsteamanuensis Roger Hagen og professor Odin Hjemdal at det er givende å se hvordan studentene vokser gjennom denne perioden. Det oppleves meningsfullt å ha ansvaret for en pasient, samtidig som de får brukt seg selv på en ny og annerledes måte.