NTNU-student Line Magnussen ville bli ingeniør for å kunne starte Ingeniører Uten Grenser. – Jeg så at jeg kunne være med og gjøre en forskjell, sier 25-åringen som nå leder interimstyret i nyetablerte IUG Norge.
Line Magnussen, NTNU-student og leder av interimstyret i Ingeniører Uten Grenser.Sølvi W. Normannsen
I nærmere 50 land verden over har ingeniører som ønsker å jobbe med nødhjelp samlet seg i nasjonale IUG-avdelinger.
De jobber med vannforsyning, bygg, infrastruktur og annen nødhjelp. Hendelser som jordskjelv på Haiti, tsunamien i Sørøst-Asia, vulkanutbrudd og orkanherjinger bekrefter at ingeniørkompetanse er en viktig del av internasjonalt bistandsarbeid. I Norge har det ikke vært noen avdeling av IUG –før nå.
Store utfordringer
Interimstyret og nærmere 40 ildsjeler jobber på spreng fram mot stiftelsesmøtet i IUG Norge 7. februar neste å. Strategi, vedtekter, organisasjonsmodell, samarbeid med andre hjelpeorganisasjoner, budsjett: Alt må på plass når en helt ny organisasjon skal se dagens lys.
25-åringen legger ikke skjul på at utfordringene er mange. Noen av dem som er med har jobbet lenge med bistand, andre har aldri gjort det. En visjon skal på plass for den nye hjelpeorganisasjonen. Et mål alle kan enes om, og sammen dra lasset mot.
- Når vi vet hvor vi skal og hva vi skal, er det lettere å bygge en organisasjonsmodell etter det. Å starte en organisasjon er noe helt annet enn å starte en bedrift. Så langt har vi løst utfordringene, og vi vet jo at andre har klart det før oss. Vi henter for eksempel masse lærdom fra Ingeniører Uten Grenser i Danmark, sier Magnussen.
Hennes vei inn i dette gikk først via Utviklingsstudiet ved Høgskolen i Oslo. Det bragte henne til Bangladesh på et to måneder langt feltarbeid, hvor hun skulle se spesielt på mikrofinansiering.
Veien via Bangladesh
- Jeg så at de kunne trenge en del tekniske løsninger som ville gjøre hverdagen enklere for folk. En kveld på hotellrommet sa jeg vel noe om at jeg syntes det ble vel mye snakking. Og at det som behøves er å gjøre noe konstruktivt -som et Ingeniører Uten Grenser, sier Magnussen.
Etter det ble oppstart av et IUG i Norge et viktig mål for henne. Derfor begynte hun på maskiningeniørstudiet ved NTNU. Til sommeren avslutter hun studieløpet med en master i sosialt entreprenørskap. Det er en retning i valgene hun har gjort siden Bangladesh, men snøballen har rullet raskere enn hun hadde sett for seg.
Ingeniørene på banen
Frem til nå har Norge vært ett av få land i Europa der Engineers Without Borders ikke har vært representert. Også hjelpeorganisasjonene har bekreftet at interessen fra ingeniørene har vært lav. De har vært underrepresentert i bistandsarbeid –samtidig som det har et stort behov for dem.
Nå er tendensen i ferd med å snu. Tidlig i vinter gjorde Magnussen en første sjekk blant ingeniørstidenter på NTNU, om hvor mange som kunne være interessert i å jobbe internasjonalt med bistand.
- Responsen var stor og positiv, vi fikk rundt 300 svar. Mange var interessert i å bidra, sier Line Magnussen.
Etter at en ingeniør i Leger Uten Grenser gikk ut i Teknisk Ukeblad i vår og etterlyste en norsk avdeling av IUG, ble nettforumet iugnett.ning.com opprettet. Også NITO engasjerte seg. Ut over sommeren og høsten ble kreftene forent.
Nå sitter Magnussen som leder av interimstyret, og i kveld skal hun snakke om arbeidet deres på et møte i Rådgivende Ingeniørers Forening.
- Det er kjempestas å være med på dette. Samtidig er det litt skummelt å sitte midt oppe i det. Ting har skjedd raskere enn jeg regnet med, jeg hadde jo en plan om å gjøre meg ferdig med skolen først, sier studenten.
På spørsmål om hva som er den største utfordringen, sier hun:
- ”Uten Grenser”-biten er vanskelig, for vi vet ennå ikke om vi kan leve opp til det navnet. Det er mye som ikke er på plass ennå.
Jobber med pilotprosjekt
Det jobbes nå med å bygge opp en database der interesserte kan legge inn profilen sin i en av tre kategorier. Én for dem som ønsker å jobbe slik at de kan rykke ut på et prosjekt fort, en annen for dem som ønsker å jobbe fra Norge –og en for dem som bare er interessert i å følge med på hva som skjer i organisasjonen.
- Målet er å få på plass et pilotprosjekt så raskt som mulig, der vi kan se hvordan ting fungerer. Vi håper å få til dette så raskt som mulig etter stiftelsesmøtet. Kontakten vi har med Kirkens Nødhjelp og Flyktningehjelpen forteller i allefall om et skrikende behov, sier Magnussen.
Mye skal på plass på kort tid, men det er ytterst viktig å sikre at det er de riktige personene som sendes ut. Både faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper må være på plass.
Ikke bistandspress
Line Magnussen understreker at IUG skal være en utviklingsorganisasjon, som ikke skal presse bistand på noen.
Også Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, har advart mot gammeldags tenkning om at norske ingeniører skal ut å levere bistand. Han har tatt til orde for at IUG må skape en strategi for katastrofeforberedelse og langsiktig bistand basert på lokale analyser.
- Det er ikke slik at halve verden er fattig fordi det er mangel på teknologi. Det er mangel på demokrati. Derfor må bistand kun skje i en setting der man også arbeider for å endre maktforholdene, sa Eide da det nye interimstyret for IUG ble valgt.
Bidrar til rekruttering
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon er støttespiller. NITO-president Marit Stykket har vært ute og sagt at hun tror organisasjonen vil bidra til å rekruttere flere jenter til ingeniøryrket.
I formiddag kommer minister for forskning og høyere utdanning Tora Aasland på snarvisitt til Line Magnussen. Det skjer i Entreprenørskolens lokaler på NTNU. Også ministeren vil gjerne understreke at et IUG kan bidra til at flere velger denne utdanningsveien.
Line Magnussen synes det er flott med oppmerksomheten, men understreker at IUG ikke er noen rekrutteringsorganisasjon.
- Men om økt rekruttering blir en positiv bivirkningav oss, er det jo bare fint, sier hun.
