Tre ganger så mange fikk karakteren A

Færre studenter skulle få toppkarakterer, men det motsatte skjedde på Gløshaugen.

Publisert Sist oppdatert

Teknsik Ukeblad har sett på tall fra Database for høyere utdanning (DBH) og konkludert med at mange skoler ikke har fulgt retningslinjene for karakterpraksis tenkisk-naturvitenskapelige studier. I 2012 kom de nye retningslinjene som sa at færre studenter skulle få toppkarakterene A og B.

LES OGSÅ: Innfører tøffere karaktersetting

Likevel har andelen toppkarakterer økt kraftig ved enkelte institutter på Gløshaugen. Blant annet fra 10,7 prosent A-er i 2012, til 31-prosent i 2015 - altså en tredobling. Ved Institutt for produktutvikling og materialer er stigningen nesten like høy.

- Jeg ser dette som et tegn på sviktende ledelse. Karakteren A skal etter regelverket bare brukes for prestasjoner som er "fremragende", og i det ligger det at karakteren skal gis til en liten andel av studentmassen. Når noen fortsatt opererer med A-andeler på 30 prosent eller mer, viser det så liten forståelse for hvordan karakterskalaen skal brukes at det er grunn til å spørre seg om institusjonen fortsatt skal ha rett til å dele ut karakterer. Alternativet er å gi mulighet til kun å gi «Bestått», sier Carl Henrik Gørbitz til Teknisk Ukeblad.

Gørbitz ledet arbeidsgruppa som utarbeidet de nye og strengere retningslinjene.

Harald Øverby, instituttleder ved NTNUs Institutt for telematikk, sier at ett emne hos dem presser A-andelen opp. Emnet er «Kommunikasjon – tjenester og nett», som tas av studenter ved flere IKT-utdanninger. Årsaken til at A-andelen er svært høy, er ikke kartlagt.

– Jeg er veldig overrasket over resultatene. Jeg tror økt studentkvalitet er en avgjørende faktor. En rask telling viser at fire andreårsstudenter fikk A, mens hele 21 førsteårsstudenter fikk A. Nylige endringer i studiet kan også ha spilt inn, sier professor Yuming Jiang, som er ansvarlig for emnet, til Teknisk Ukeblad.