I kategorien ”test deg selv”: Vet du hvilken vitenskapelige oppdagelse et av verdens ledende forskningstidsskrifter anså som viktigst i 2010? Neste spørsmål: Vet du hvem som fredag ble kåret til Årets trønder? Siste spørsmål: Hva er viktig kunnskap?
Tenk deg at du kan være hjemme og på jobb samtidig.
Det skulle være mulig – rent teoretisk. Forutsetningen er at du er lite som et atom. Da hadde du nemlig adlydd kvantemekanikkens lover. Du hadde kunnet være på flere steder samtidig. Problemet er selvfølgelig at du består av trillioner av atomer, og at du dermed er henvist til å følge de mer konvensjonelle fysiske lover.
Fysikerne har imidlertid gjort flere forsøk på å overskride grensene mellom kvantemekanikkens verden og den store verden vi lever i. i fjor konstruerte således forskere ved universitetet i California for førte gang en mekanisk gjenstand som tilhører ”vår” verden, men som samtidig adlyder kvantemekanikkens regler. Det dreier seg om en bitteliten trampoline som kan vibrere opp og ned seks milliarder ganger i sekundet. Den er laget av aluminium og er like lang som et hårstrå er tykt. Opptagelsen kan gi opphav til nye supercomputere, og kommer til anvendelse innen nanoforskning.
Kvantetrampolinen er den største og viktigste vitenskapelige oppdagelsen i fjor. Det har American Association for the Advancement of Science kommet frem til. Deres ti-på-toppliste ble presentert i magasinet Science i desember under tittelen “2010 Breakthrough of the year”.
Den nest viktigste oppdagelsen var en bakterie med kunsig DNA. Forskere har satt sammen et syntetisk genom fra en bakterie som ble transplantert inn i en annen bakterie, der den tok over DNAet og lurte bakterien til å endre proteinproduksjonen. Dette gjennombruddet anses å være startskuddet til et nytt forskningsfelt som kalles syntetisk biologi. Med disse metodene vil det kunne bli mulig å skreddersy ulike mikroorganismer etter bestemte ønskemål – alt fra nye medisiner til biobrensel.
Fjorårets tredje viktigste oppdagelse i følge denne sammenslutningen, er den store katleggingen av neandertalermenneskets arvestoff. En ny teknikk for å sekvensere DNA fra gammelt materiale har nemlig gjort det mulig å rekonstruere neandertalgenomet. DNA-restene ble tatt fra rundt 40 000 år gamle knokler til tre neandertalkvinner. I sekvenseringen klarte man å dekode korte bruddstykker av arvematerialet og filtrere ut ”forurensing” fra mikrober. Forskerne endte opp med korte DNA-sekvenser som ble tråklet sammen ved hjelp av datamaskiner. For første gang kan vi nå direkte sammenlikne vårt genom med neandertalerne. Det viser seg, til forskernes store overraskelse, at neandertalerne og vi moderne mennesker fikk barn sammen.
Fjorårets tre viktigste oppdagelser ble altså gjort innen kvantefysikk, det grenseoverskridende feltet syntetisk biologi og antropologi. Slikt er greit å vite.
Årets trøndere heter Siv Toverød og Tare Teksum. De deltok i TV-serien ”Ingen grenser”.
