Eksterne forskere har forsøkt å finne svar på om NTNU-fusjonen var vellykket. Tillitsvalgte mener faglig utvikling og kvalitet har kommet i skyggen av kutt og andre utfordringer.
Utfordringer. Det er satt av to og en halv time til fusjonskafeen i Hangaren på Gløshaugen torsdag. Arrangementet starter klokken 08.30, og rapporten blir presentert av Angete Vabø fra Nifu og Göran Melin fra Technopolis. Her fra en tidligere fusjonskafé.
Kristian Steinnes, leder i Forskerforbundet ved NTNU.
Torsdag morgen arrangeres en såkalt fusjonskafé på NTNU. Der presenteres den første delrapporten fra evalueringen av fusjonen. Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) og Technopolis som har utarbeidet rapporten. Følgeforskningen startet opp i slutten av 2015 og dekker perioden frem til juni i år.
NIfus forskere presenterer en rekke anbefalinger, som at NTNUs toppledelse bør vise affinitet (slektskap, journ. anm.) til de ulike erfaringer, og forståelse for hva som står på spill i ulike faglige og administrative sammenhenger. Slik kan det skapes mest mulig trygghet, og slik kan fusjonsprosessen fremstå som meningsfull og inolverende, mener Nifu.
Kvalitet i skyggen av kutt
Delrapporten er basert på 30 gruppeintervjuer med NTNU-ansatte. Noe av det første som poengteres er at det er en utfordring å forklare poenget med fusjonen overfor mange av dem som er berørt. ”At det handler om økt kvalitet og produktivitet i forskning og utdanning. Det har imidlertid blitt fokus på en rekke andre spørsmål i implementeringsprosessen”, heter det i rapporten.
Rapportfofatterne anbefaler at toppledelsen ved NTNU med fordel kan kommunisere en flerdimensjonal forståelse av prosessen, som ikke ”mister av syne” de opprinnelige målene med fusjonen, men som samtidig anerkjenner andre eventuelle problemstillinger som dukker opp.
- Rapporten bekrefter litt av det vi har hatt inntrykk av fra før. Blant annet at faglig utvikling og kvalitet har kommet i skyggen av kutt og andre utfordringer. Det er mye fokus på det varslede effektiviseringskuttet på fem pluss fem prosent i administrasjonen og innplassering av ansatte i den nye organisasjonen nå, sier leder Kristian Steinnes i Forskerforbundet ved NTNU.
- Vi har hele tiden vært tydelige på at det er uheldig å ha en effektiviseringsprosess samtidig som fusjonsprosessen pågår. De ansattes fokus er på usikkerhet og hvor de havner, eller om de har en stilling å gå til, sier leder av Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved NTNU, Sturla Søpstad.
Selv om rektor Gunnar Bovim får veldig positive tilbakemeldinger på sin involverende og lyttende lederstil, har prosessen med nye NTNU vært preget av den asymmetriske relasjonen mellom gamle NTNU og høyskolene, ifølge rapporten. Det vises videre til at fusjonen har fått et preg av målforskyving som følge av sentrale pålegg om innsparinger i staten.
Det er satt av to og en halv time til fusjonskafeen i Hangaren på Gløshaugen torsdag. Arrangementet starter klokken 08.30, og rapporten blir presentert av Agnete Vabø fra Nifu og Göran Melin fra Technopolis. Etter fremleggingen skal publikum få stille spørsmål og representanter fra fagforeningene skal kommentere rapporten.
Store utfordringer knyttet til faglige tradisjoner
Ifølge forskerne er fusjonsmålet om faglig synergi til dels preget av store utfordringer som følge av forskjeller i faglige tradisjoner. De anbefaler derfor NTNU-ledelsen å ikke vente med å bistå med tilrettelegging. Et konkret råd er å institusjonalisere møteplasser slik at også marginale grupper blir inkludert.
Det er bekymringer for at ulikheter i arbeids- og forskningsbetingelser skaper ”to klasser”. Rapportforfatterne anbefaler at NTNU-ledelsen fortsetter å fokusere på å utvikle ulike, men likestilte karriereveier innen utdanning og forskning.
Det er lite som overrasker Steinnes i rapporten. Utfordringene knyttet til kultur- og verdimessige forskjeller mellom gamle NTNU og de tidligere høyskolene var ventet, men Steinnes mener det er forståelig at dette fortsatt er en utfordring, særlig i denne fasen.
Han tror kravet om økt kvalitet, samt utfordringer i fusjonsprosessen vil bli et diskusjonstema på fusjonskafeen.
- Det er både langsiktige og kortsiktige utfordringer for NTNU. Det er blant annet en utfordring at det akkumulerte avbyråkratiserings- og effektivitetskravet fra departementet overstiger det vedtattet kuttet på fem pluss fem prosent, sier han.
Gitt det ulike utgangspunktet mellom høyskolene og gamle NTNU, mener han også det er interessant at rapporten understreker at fusjonen ikke nødvendigvis er mislykket selv om den ikke resulterer i full integrasjon.
Følger fusjonsprosessen til 2019
Rapporten er et resultat av at styringsgruppa for fusjonen bestemte at det skal gjennomføres en forskningsbasert følgeevaluering, som følger fusjonsprosessen frem til 2019. Hensikten er å skaffe kunnskap om i hvilken grad fusjonen bidrar til å realisere sine formål. Hnesikten med restruktureringen av den norske universitets- og høyskolesektoren er økt kvalitet og effektivitet i utdanning og forskning.
Styringsgruppa har særlig ønsket fokus på om de riktige aktivitetene og tiltakene har vært igangsatt for å nå målene med fusjonen.
Rapportforfatterne viser til at prosesser som gjennomføres i høyt tempo med korte tidsfrister for innspill virker negativt inn på de ansattes opplevelse av å bli holdt informert og på deres reelle påvirkningsmulighet. Samtidig er tilleggsbelastningen fusjonen medfører et argument for å holde tempoet oppe.
Ifølge rapportforfatterne ser det ut til å være forståelse i organisasjonen for at det ikke er hensiktsmessig å trekke prosessen for langt ut i tid, selv om det raske tempoet kan gå på bekostning av bred inolvering og medvirkning i alle spørsmål. Samtidig er åpenhet fra NTNU-ledelsen om motstand mot fusjonen et viktig element.
Ifølge rapporten kjennes kanskje fusjonsprosessen ekstra tydelig for administrativt ansatte. Her anbefales det at mellomledere bør ha dialog med hver enkelt medarbeider om fusjonens konsekvenser for deres jobbsituasjon.
”Innplassering krever en god bottom-up kommunikasjon, og dette setter store krav til mellomledernes evne til å håndtere omstilling og god dialog”, heter det i rapporten. Rapportforfatterne skriver at de ser begrensede muligheter i bruk av Kompetansebanken som verktøy i denne prosessen.
”Å havne i en omstillingspool i kompetansebanken kan oppleves som stigmatiserende”, heter det i rapporten. Forfatterne mener det er uklart hvor godt egnet kompetansebanken er som grunnlag for å planlegge og innplassere da informasjonen som legges inn, selv om den skal bekreftes av linjeleder, er basert på subjektiv egenrapportering- og initiativ.
Intervjuer med NTNUs samarbeidspartnere viser at grunnholdningen til fusjonen er svært positiv, og at de har forventninger om at NTNU skal bli et topp-universitet som tiltrekker seg fremragende forskere og de beste studentene. Samtidig bør NTNU ta med seg bekymringer fra samarbeidspartnerne for at det praksisnære som kjennetegnet de tidligere høyskolene skal forvitre, råder rapportforfatterne.
